En afghansk sunnmøring

HELGEINTERVJUET: Farid Ghiami (44) kom til Norge fra Afghanistan med blanke ark for litt over 20 år siden. Nå er han daglig leder for Smartstudy på Ullandhaug,og har utviklet et verktøy som skal hjelpe andre med integrering.

– Det nytter ikke om jeg sender noen andre til Elixia for meg, sier Farid Ghiami.

Han snakker om den egeninnsatsen han mener flyktninger og asylsøkere som kommer hit til landet selv må legge inn for å laere seg norsk språk og kultur.

For Ghiami har en god del erfaring på det området. I 2002 kom han fra Mazar-e Sharif nord i Afghanistan til Møre og Romsdal som flyktning.

–Jeg pleier å beskrive meg selv som en afghansk sunnmøring, smiler han.

Turer

I dag er Ghiami daglig leder for Smartstudy, som holder til i Ipark. Solen skinner inn på kontoret på Ullandhaug, i naerheten av Sørmarka. Ghiami forteller at han liker å gå turer.

Interessen ble for alvor tent da en kamerat fikk en pilegrimstur til Santiago de Compostela i 40-årsgave. Ghiami ble med på turen. Og siden har han gått både lengre og kortere turer.

– Det er mange gode stier også her i området. Det er en form for meditasjon å gå, sier han.

Og meditasjon er nok noe Ghiami trenger i en travel hverdag. Han bor på Sunde. Kona er morsmålslaerer, og han har tre barn på 22, 12 og 10 år.

I tillegg har han jobbet i mange år med å utvikle det som nå har blitt et digitalt verktøy for flyktninger og asylsøkere. Det har vaert hard jobbing, forteller han. Men det er noe han brenner for, å hjelpe de som kommer til dette landet å bli fort integrert, spesielt i arbeidslivet.

Notisboken

Denne uken kunne Ghiami, sammen med kolleger, endelig lansere Introduksjon.no, som skal hjelpe voksne utlendinger som kommer hit til landet å lettere laere seg norsk eller et fag.

Prosessen har vaert lang. Den begynte da han kom til Norge, og den første ideen kom fra en notisbok som var Ghiamis følgesvenn i integreringen.

Den brukte han til å skrive ned alle norske ord og uttrykk han kom over. Han gikk hjem, slo opp i ordboken og kategoriserte alt. På denne måten laerte han seg raskt norsk.

– Jeg gikk rundt og noterte en del. Jeg levde i uvisshet i 15 måneder, men jeg tenkte at dersom jeg laerte et nytt språk ville det bare vaere verdifullt. Og jeg trengte å laere norsk for å kunne lese brev jeg fikk. Jeg følte at jeg brukte tiden på en fornuftig måte, sier Ghiami.

Han snakker varmt om sin første kontaktlaerer her i landet, Sølvi Hellevik.

– Hun har satt dype spor hos meg. Hun var også her da vi lanserte det nye laeringsverktøyet. Det er viktig at man får hjelp og støtte når man kommer til et nytt land.

Hjernen er fri

Tanken bak det nye digitale verktøyet, som er tilgjengelig både på PC, nettbrett og mobil, er at laering skal foregå mens kroppen er fanget og hjernen er fri, forteller Ghiami.

Med det mener han at det skal vaere lett å finne fram tekster, lytte til norskopplaering, ta notater, oversette, dele med andre og sende meldinger til veileder. For eksempel når man sitter på en buss, venter på noen, sitter i sofaen hjemme eller har pause på jobben.

Det handler om å laere i såkalte mikroøkter, og at det skal vaere lett tilgjengelig.

Ghiami har selv jobbet med flyktninger i mange år. Han begynte i Smi språk og kultur på Ullandhaug i 2011.

Smi språk og kultur ble etablert desember 2015. Inntil da var det en avdeling i Smi Human, et selskap som har røtter tilbake til 1990-tallet. Tradisjonelt har de drevet med fagopplaering og kurs for innvandrere. Men med lanseringen av det nye IT-verktøyet, har selskapet skiftet navn igjen. Denne gangen til Smartstudy.

Alt i ett

Farid Ghiami har vaert daglig leder siden 2015. Og kombinasjonen av hans notisbok, egne erfaringer og Smis arbeid på teknologi og pedagogikk, førte til utviklingen av en prototype.

Denne ble prøvd ut av eksterne aktører, blant annet Johannes Laeringssenter. Og de har fått støtte av Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

– Vi skal fortsette å levere fagbrev for innvandrere. Folk skal kunne kvalifisere seg til norsk arbeidsliv hos oss. Men nå kan de også kombinere dette med det nye digitale verktøyet, sier Ghiami.

Noe av teknologien i det nye verktøyet er kjøpt av andre og satt sammen til en plattform der alle løsningene er tilgjengelig samlet.

– Mange av disse løsningene, som for eksempel oversetteren, finner du også andre steder. Men her har du alt i en løsning. Og den er norsk, sier Ghiami.

Verktøyet er brukerstyrt. Det vil si at den enkelte selv bestemmer hvordan de vil ta det i bruk, og hvor mye innsats de legger inn.

– Vi så at samfunnet gikk gjennom et paradigmeskifte, der teknologiske løsninger har fått en større og større plass i livene våre.

– Derfor hentet vi inn fagbokforfattere, og vi har fokus på arbeidslivet. Mange av tekstene er derfor relatert til dette.

Hva vil du vaere?

Ghiami er utdannet journalist fra Afghanistan. Men han fant fort ut at her i Norge kunne han ikke lenger jobbe som journalist. Da måtte han omskolere seg og finne på noe nytt å jobbe med.

Det mener han er viktig at alle som kommer til landet, enten som flyktning eller arbeidsinnvandrer, tenker på.

– De må tenke på hvem de vil bli når de kommer til Norge og hvor de har mulighet til å få seg jobb. Alle innvandrere og flyktninger er forskjellige. Det eneste vi har til felles, er at vi er utlendinger. Men alle har individuelle behov.

– I Norge har alle all mulighet til å lykkes, for det er mye støtte og hjelp her. Vil du studere, kan du gjøre det nesten gratis. Derfor er integrering avhengig av hva den enkelte selv gjør ut av det. Vi kan lage et verktøy, men det er opp til den enkelte å bruke det. Det er opp til den enkelte å finne ut hvordan de vil integrere seg på best mulig måte i Norge.

Ghiami sier at han selv føler at det å bidra med noe til samfunnet er et etisk ansvar du har når du kommer hit til landet.

– Personlig føler jeg et ektefølt ansvar for å bidra til integrering. Det krever mye innsats, men det ligger mye engasjement i det.

Knekke koden

Ghiami forklarer at integrering starter med språk, men at det også handler om å knekke kodene i et nytt land. Han fant fort ut selv at det ikke bare er ord, men også betydningen bak ord og uttrykk som må laeres for å forstå en kultur.

Teorien bak det nye laeringsverktøyet er blant annet basert på teorien om den hermeneutiske spiralen.

Den går ut på at når vi skal forstå noe nytt, så begynner vi ikke på bar bakke. Vi bruker den kunnskapen og forståelsen vi allerede har til å tolke det som skjer.

Vi må med andre ord forstå alle delene for å forstå helheten, og da forstår vi igjen delene.

Språk og kulturforståelse henger derfor tett sammen.

– Skal du leve i en kultur, må du knekke kodene for denne kulturen. Det kan vaere en frustrerende situasjon for en voksen person. Men dersom du ikke kan språket, er du heller ikke i stand til å sosialisere med folk. Å laere et nytt språk og en ny kultur er ingen quick fix. Det er møysommelig arbeid.