Historien, frykten og håpet

GJESTEKOMMENTAR: I USA er framgangen ofte sakte og smertefull.

I 1964, rett etter presidentvalgkampen mellom den republikanske presidentkandidaten Barry Goldwater og demokraten Lyndon B. Johnson, publiserte historikeren Richard Hofstadter artikkelen «Den paranoide stilen i amerikansk politikk». Stilen var ikke reservert for republikanske politikere, skrev Hofstadter. Den var betegnende for ulike perioder i amerikansk historie, der mindre grupper drev fram bevegelser preget av «opphetede overdrivelser, mistenksomhet og konspiratoriske fantasier.»

For mange høres denne beskrivelsen alarmerende kjent ut. Hofstadter kunne gjerne ha skrevet artikkelen i vår tid. I hans beretning kommer gjerne frykt og usikkerhet før man når den paranoide stilen.

I dag opplever mange folk i USA økende innvandring og fremmedgjøring. Jobbene forsvinner fordi den globaliserte økonomien som treffer USA, setter informasjonsbehandling over industriarbeid og tradisjonell produksjon. Usikkerheten og frykten er, i alle fall opp til et punkt, en rasjonell reaksjon for å klare seg, for å overleve. Frykten er knyttet til en oppfatning av at det eksisterer en fare for en selv, familien eller til gruppen man tilhører. Og ved store endringer kommer usikkerheten og frykten lettere fram.

Stigende uro

To nye bøker i USA denne våren forteller om håpet bak frykten. Den ene boka forteller om dramatikken som alltid utspiller seg og forsterkes på den politiske på overflaten. Jon Meacham er en av flere bekymrede amerikanske historikere. Han tar utgangspunkt i den stigende uroen under president Trump.

Meacham studerer hvordan USA tidligere klarte å komme gjennom perioder der håpet vant over frykt, sinne og splittelse. I boka «The Soul of America. The Battle for Our Better Angels» har Meacham grepet til pennen ikke fordi tidligere amerikanske presidenter alltid var situasjonen voksen, men fordi den nåvaerende presidenten så sjelden er det.

Ikke annet enn frykten selv

Meacham skriver om krisen på 1930-tallet, da USA stod på randen av økonomisk sammenbrudd. President Franklin Roosevelt mente å forstå frykten i befolkningen, og han prøvde å gjøre frykten mindre ved å angripe den direkte. I sin første innsettelsestale i 1933 uttalte han at «vi har ikke annet å frykte enn frykten selv».

Men Roosevelts kanskje største feil som president var selv å gi etter for frykten. Etter at Japan bombet Pearl Harbor i 1941 og tvang USA inn i andre verdenskrig, beordret Roosevelt over 100.000 amerikanere av japansk avstamming til interne konsentrasjonleirer i USA.

En annen vanskelig periode var 1950-tallet, da USA hadde kommet ut av den andre verdenskrig som militaer og økonomisk supermakt, mens verden snudde raskt fra varm til kald krig. For USA ble det viktig å demme opp for kommunismen ledet av Sovjet og Kina. Det snikende spørsmålet var om det også fantes kommunister i USA som var troløse mot land og grunnlov. Joseph McCarthy, senator fra Wisconsin, spilte hensynsløst på denne snikende frykten. På kynisk vis brukte han det nye tv-mediet og raevdiltende journalister for å nå ut til landets befolkning. Av frykt for selv å bli stemplet som kommunist, skygget politikere lenge unna og lot McCarthy ture fram.

Den andre boka forteller om lokale forhold, der folk hver dag går på jobb, betaler skatt, oppdrar barn og følger loven. Boka «Our Towns: A 100.000-Mile Journey into the Heart of America» er skrevet av ekteparet Deborah og James Fallows. De ville undersøke om det fortsatt var mulig å spore energien, håpet og optimismen som de mener alltid har kjennetegnet folk i USA.

Deres utradisjonelle metode var å reise på kryss og tvers i USA i et lite enmotors småfly. De landet på flyplasser i mindre byer og kontaktet hundrevis av borgermestre, laerere, miljøvernere og forretningsfolk. De fant byer rike på motsetninger, bevisste på sine politiske problemer, men også med optimisme og vilje til å utvikle lokalsamfunn.

Mer intelligent å håpe

Selv om man kan kritisere ekteparet for å velge byer som allerede var vellykkede, fant de et par avgjørende faktorer som kan danne godt grunnlag for sterke lokalsamfunn med et optimistisk syn på fremtiden. Det var viktig at småbyene kjente sin historie, hadde en aktiv lokalavis samt et godt bibliotek som kunne vaere senter for teknologi, utdanning og tilhørighet.

Det var viktig med aktiv skoleledelse, et levende bysentrum, og helst også et college som kunne gi tilby utdanning. For de lokale politikerne var det viktige at de ignorerte den nasjonale politiske krangelen og at de kunne samarbeide om prosjekter på tvers av økende partimotsetninger. Et mikrobryggeri var heller ikke å kimse av. Et nystartet bryggeri forteller både om entreprenørskap og et kjøpekraftig publikum.

Den paranoide stilen i amerikansk politikk passerer terskelen til paranoide tider når både presidenten og velgerne gir etter for frykten og usikkerheten. Meacham konkluderer at USA har erfart slike perioder, men kommet gjennom dem tidligere. For Deborah og James Fallows er det energi og optimisme i dagens USA. Deres fortelling er et ekko av Eleanor Roosevelt, konen til Franklin Roosevelt, som sa at det alltid var mer intelligent å håpe enn å frykte.