«Politisk trynefaktor» betyr nesten dobbelt så mye på bygda som i byen
OSLO/STAVANGER: Saker, ikke person eller parti, betyr mest når velgerne skal stemme, men på bygda har kandidaten naermest dobbelt så stor betydning som i storbyen.
Det viser tall bearbeidet av forskningsleder Hilmar Rommetvedt ved IRIS i Stavanger, basert på den landsomfattende spørreundersøkelsen, Norsk Monitor, fra i fjor høst, utført av Ipsos.
3500 personer ble spurt hva de legger mest vekt på når de skal avgjøre hvilket parti de stemmer på.
I den første undersøkelsen som IRIS (davaerende Rogalandsforskning) fikk gjennomført i 1991 om kommunevalg, svarte 40 prosent at partienes kandidater og ledere var viktigst, tett fulgt av partienes standpunkter i bestemte saker med 37 prosent.
Siden da er sakene blitt stadig mer dominerende.
Mindre betydning
I 2017-undersøkelsen svarer 52 prosent av de spurte at partienes standpunkt i bestemte saker er viktigst. 31 prosent vekter kandidater og ledere mest.
Kandidatene har fått stadig mindre betydning, selv om det ble et oppsving fra 25 prosent i 2015 til 31 prosent i 2017.
Betydningen av tilliten til partiene er blitt stadig svekket siden 2003, med en bunnotering i 2017 på 14 prosent.
– Det er først og fremst de forskjellige sakene som betyr noe for velgerne. Oppmerksomheten som partiene og mediene vier enkeltpersoner og kandidater, er overdreven sammenlignet med det velgerne legger mest vekt på, sier Rommetvedt.
Han minner om at respondentene er blitt spurt om hva som er den viktigste faktoren og at andre forhold også kan telle med.
– Enkeltpersoner ser ikke ut til å vaere så viktig for velgerne som mediebildet gir inntrykk av, sier han.
Rommetvedt konstaterer også at velgerne blir mindre trofaste i sine partipreferanser, og at folk i mindre grad identifiserer seg med bestemte partier.
– Hvem har mest å tjene på at folk «shopper saker»? Nisjepartier?
– Vi har ikke sett så mye på det opp mot kommunevalg, men MDG har jo vaert det mest saksorienterte partiet på Stortinget. Mye av forklaringen på at Frp under Carl I. Hagen varierte fra 2 til 30 prosent, skyldtes ikke minst at det varierte mye hvor høyt «de gode Frp-sakene» kom på dagsorden. Bompenger fikk stor betydning ved sist valg i Stavanger, og kan få det igjen. Noen vil si at Aftenbladet har naermet seg kampanjejournalistikk mot bompenger, og slike ting spiller gjerne inn, også i kommunevalg, sier Rommetvedt.
Ordførereffekt? Forskningslederen er enig i at tallene, på generelt grunnlag, kan berolige Stavanger Høyre, som risikerer å miste Christine Sagen Helgø (H) som ordførerkandidat i kommunestyrevalget i 2019.
Hun overtok etter Leif Johan Sevland (H) i 2011 og har varslet at hun vil bruke sommeren i tenkeboksen.
– En ordførerkandidat vil alltid få mye oppmerksomhet, men jeg tror det vil ha begrenset betydning for valgresultatet. Det vil også spille inn hvem som eventuelt blir den nye toppkandidaten. Generelt har dette mindre effekt på valgresultatet enn mange nok tror. Klart, det kan slå begge veier, og ordførerkjedet kan nok forsterke i begge retninger alt etter om det går bra eller dårlig med kommunen, sier han.
Sagen Helgø hadde suverent flest personstemmer og slengere i 2015 i Stavanger, med henholdsvis 4286 kryss og 558 slengere.
Erna Solberg (H) sier til Aftenbladet at hun håper Helgø sier ja til gjenvalg.
– Jeg synes hun er en veldig flott politiker. Vi har veldig mange flotte talenter i Stavanger, så det er ikke det at det er dårlig ettervekst der. Men jeg synes hun har gjort en kjempejobb der, ikke minst gjennom hele oljeprisfallet, hvor hun tok aktiv ledelse på å sette i gang gode tiltak for å få folk inn i aktivitet, sier statsministeren.
– Hvis folk har gjort en god jobb, så er det en fordel å ha en som har sittet før som folk kjenner, men det er mange flinke Høyre-folk i Stavanger, så hvis hun skulle velge å si nei, så er det nok gode talenter bak, tror Solberg.
– Anses Stavanger som et sikkert kort i bykampen i valget?
– Ingen steder er sikre kort. Velgerne skal respekteres for de valgene. Derfor skal vi slåss hver eneste dag for å vinne valget, sier Høyre-lederen.
Større «trynefaktor» på bygda Blant de spurte i storbyene og deres forsteder er det bare 20 prosent som sier at de legger mest vekt på kandidatene ved kommunevalg.
I mindre byer, tettsteder og bygder svarte nesten dobbelt så mange, 39 prosent, at kandidatene og lederne er viktigst, ifølge Rommetvedt.
I storbyer vektlegges sakene mest av 61 prosent, mens 46 prosent gjør det samme i mindre byer eller bygder.
– Det er naerliggende å anta at dette har sammenheng med at det er en større andel av velgerne på mindre steder som kjenner noen av valgkandidatene personlig. Med unntak av ordførerne er det nok en mindre andel av storbyvelgerne som kjenner noe saerlig til kandidatene, sier Rommetvedt.
PS! Ved valg til fylkesting oppga 57 prosent av de spurte i 2017 at det er partienes standpunkter i bestemte saker som er viktigst når de skal avgjøre hvilket parti de skal stemme på. Saker betydde mest for 67 prosent ved stortingsvalg.