Cruisetrafikkens gleder
LEDER: Stavanger har mistet englandsbåten og sendt danskebåten til Tananger. Neste år forsvinner tauferjene. Selvfølgelig trenger en av Norges viktigste havnebyer cruiseskipene i Vågen.
Cruisetrafikken er en berikelse for regionen. For mange er skipene også en estetisk nytelse, selv om det her er delte meninger. Kontrastene mellom store skip, lav trehusbebyggelse og et intimt bysentrum, gjør uansett inntrykk. I tillegg er det ytterst få cruisedestinasjoner som ligger så midt i byen som Stavanger.
Dette er fortrinn som ikke må skusles vekk i en debatt om hvor få eller mange kroner turistene legger igjen i byen. Saerlig bidrar turistene til å fylle opp spisestedene i distriktet, i tillegg til at det brukes mye penger på utflukter til våre spektakulaere severdigheter.
Uten tvil er dette viktig for verdiskapningen i regionen, som er avhengig av flere bein å stå på. Det er også interessant å konstatere hvordan et systematisk og grundig arbeid over år gir resultater. Knapt på noe annet område innenfor turistnaeringen har det vaert arbeidet så målrettet og samarbeidet så godt som når det gjelder å gjøre Stavanger til en cruisedestinasjon.
Det er litt vanskelig å forstå sinnet mange mobiliserer mot disse båtene. I tidligere tider har amerikabåter, store kranskip og industrifartøy skapt jubel når de har klappet til kai. Det var ingen som snakket om forsøpling av bybildet når store skip forandret profilen på sentrum noen timer om gangen. Handler dette om en banal skepsis til cruise-stereotypen, en eldre amerikansk kvinne med rullator og blått hår?
Derimot er det all grunn til å vaere kritisk til de beviselig skadelige effektene denne trafikken har.
Ikke minst fordi det skjer det enorme utslipp fra gigantskipene. Stavanger bør, sammen med de andre store cruisedestinasjonene, stå i spissen for å skjerpe kravene til rederiene her. Landstrømanlegg er én ting. Å klargjøre skip for dette er en annen.
Det er også grunn til å følge med på om vi har en masseturisme som rett og slett sliter ut både natur, mennesker og omgivelser. Da vil ikke denne form for turisme vaere baerekraftig, men det er veldig langt fram til at Stavanger blir en slags Barcelona, som planlegger å legge restriksjoner på turismen. Vi har tidligere advart mot å innføre saerskilte turistskatter i Norge nå. Det bør vaere mer positive måter å møte den økte turisttilstrømningen på.
Stavanger blir 900 år i 2025. Ifølge Stavanger byleksikon vokste bysamfunnet fram rundt de naturlige havnene i Vågen og Østre havn. Bispebryggen er omtalt i skriftlige kilder fra 1297. Det var havnen som skapte byen. Dette er en kultur å ta vare på.
Det var havnen som skapte byen. Dette er en kultur å ta vare på.