Slik opplever vi skolepresset
SKOLE: Når vi har en skole som er så opptatt av å få de beste resultatene, er det da rart at mange elever sliter seg ut psykisk og fysisk? Er det verdt å få de gode resultatene når mange må ofre helsen?
mange elever gruer seg til. Redselen for å gjøre en liten feil har tatt vekk den gleden elevene kunne hatt av fagene.
Karakterpresset
Vi har samlet en gruppe ungdommer i alderen 15 til 18 år fra forskjellige skoler rundt i byen, ungdommer som selv har gått eller går på Kannik skole. Vi har alle sterke meninger og fortellinger som vi føler et behov for å dele med samfunnet. Dette innlegget er skrevet i samarbeid med denne gruppen.
Vi er ferdig med tre år på Kannik skole. Tre år med vurderinger hver dag, lange kvelder med øving og ikke minst, stress. 19. juni var det vitnemålsutdeling for 10. trinn. Rektor snakket i sin tale om blant annet de gode resultatene årets avgangsklasse fikk. Dette var selvfølgelig ikke et stort sjokk for oss, for mange av talene som kommer fra laererne på Kannik, handler for det meste om resultater og karakterer. Er det ikke da forståelig at vi opplever et så stort karakterpress på Kannik?
Når vi har en skole som er så opptatt av å få de beste resultatene, er det da rart at mange elever sliter seg ut psykisk og fysisk. Er det verdt å få de gode resultatene når mange må ofre helsen?
Et av de største problemene til Kannik, slik vi ser det, er nemlig fokuset på karakterer. Uansett hva du gjør på Kannik, blir du vurdert. Enten du rekker opp hånden i norsktimene eller om du glemmer å bruke den riktige stekepannen i mat og helse. Da blir det ikke noe kjekt. Det blir rett og slett skummelt. Mat og helse, som egentlig skal vaere et kjekt fag der man skal kunne koble av mens man laerer å lage mat, ble et fag der du følte et behov for å gjøre riktig hele tiden. Feil ble ikke akseptert.
For oss handler det ikke om å gjøre vårt beste, selv om det er det vi blir fortalt hver dag. For oss handler alt om å få de beste resultatene. Laererne forventer så mye.
Ikke bare bidrar forventningene til karakterpress, men også dårlig selvtillit og selvbilde, i verste fall også psykiske problemer. Man føler et større behov for å få de beste karakterene og bruker derfor mer tid på skole enn på det sosiale. På Kannik har vi mellom én og fire vurderinger i uken. Opp til fire vurderinger som vi må øve, pugge og lese til. Det blir for mye, altfor mye, og da er det ikke rart at mange elever sliter seg ut.
For litt siden hadde vi en stor fysikkprøve i naturfag. En venn av meg lå på karakter 5, men fikk karakter 3. Da laereren leverte tilbake prøven, gikk han bort til henne, sukket og ristet på hodet før han gikk videre. Hun visste selv at hun kom til å gå ned i karakter, men hvilken rett har en laerer til å respondere slik? Laerere skal vise en trygghet, vaere gode forbilder og ikke la dårlige perioder og prøver gå ut over den psykiske helsen til elevene. Å ikke kunne føle den tryggheten som laererne skal gi oss, fører ikke bare til at vi blir mindre motivert og får et annet syn på skolen, men vi får også dårligere selvtillit.
På Kannik har vi utrolig mange flotte, kjekke, smarte og snille laerere. Vi beundrer dere virkelig for jobben dere gjør. Men vi har også opplevd laerere som nekter å gi enkelte karakterer ettersom fag ikke er avgangsfag og «prøven var for lett». Dette viser at laererne vurderer helt forskjellig, noe som er urettferdig.
Feil laering
På grunn av så mye snakk om karakterer, er mange mer fokusert på å få en god karakter enn å forstå stoffet vi leser til. Vi øver til prøver mange dager på forhånd og kan alt til prøven, men senere glemmer vi mye. Vi er så fast bestemt på å få den gode karakteren at vi ikke skjønner det vi leser. Laeringen sitter ikke.
Måten skolen og laerere setter opp, vurderer og prioriterer vurderingene, er rett og slett kritikkverdig. Måten Kannik mister elevene litt etter litt, og ikke minst legger opp til at karakterene, erstatter gleden ved å laere, er svaert uheldig. Vi vil gå på skolen med et smil om munnen og med en interesse for å laere. Vi vil bli hørt, og vi vil ha forandring. Kannik skole kan ikke fortsette på samme måte som i dag.
Talene som kommer fra laererne på Kannik, handler for det meste om resultater og karakterer.