– Dette hadde Stein likt. Han hadde vaert stolt
KÅRING: Stein Rønnings VM-gull i karate fra 1990 er kåret til tidenes idrettsprestasjon av en utøver fra Rogaland. – Han var en stor idrettsmann og min beste venn. Jeg tenker ofte på ham, sier treningskamerat Morten Alstadsaether.
– VM-gullet var høydepunktet i karrieren hans. Jeg husker at Stein vant finalen i Mexico klart. Det var aldri tvil om resultatet. Han var verdens beste. Dagen etter tok jeg sølv i min klasse. Så tok vi oss en skikkelig fest, sier Morten Alstadsaether med et smil.
Så god var festen etter bragden i Mexico at verken Rønning eller Alstadsaether var i form til å gjøre seiersintervjuer da NRK Lokalen ringte morgenen etter. Mens de to guttene sov ut feiringen, fortalte landslagsledelsen krinken at de to guttene hadde reist på fisketur.
Suveren vinner
Da Aftenbladet inviterte leserne til å stemme på tidenes idrettsprestasjon av en utøver fra Rogaland denne uken, vant Rønnings VM-gull suverent. Han slo både Sarah Louise Rungs prestasjoner i Paralympics og Alexander Kristoffs seier i Flandern rundt.
Året var altså 1990. Stedet var Mexico City. Under VM i karate – en idrett kanskje ikke de fleste forbinder med norske oppturer – sørger to gutter fra Tau for å sette Norge og Rogaland på kartet. Stein Rønnings gullmedalje i 60-kiloklassen huskes fortsatt av mange.
– Dette hadde Stein likt. Han hadde vaert stolt. Alle idrettsfolk liker å bli satt pris på. Stein jobbet dedikert og målrettet mot å bli best i verden i mange, mange år. At han huskes såpass godt, og at så mange setter pris på prestasjonen i VM, er veldig kjekt, sier Alstadsaether.
For Ann-Elin Austigard Rønning, som var gift med Stein, er minnene fra Mexico mange.
– Jeg fikk ikke med meg selve finalen, men jeg kom bort like etter og var med på feiringen. Det var stort. Jeg husker at det var mye oppstyr da vi kom hjem. Det var en kjekk tid, sier hun.
Karatemesteren fra Tau
Stein Rønning startet med karate i 1977. Egentlig var kanskje storebroren Frank et større talent, men Stein var mer dedikert og strukturert. Han satte seg mål, gikk nye veier og la ned et stort arbeid for å bli best mulig. Alt mens han balanserte karatetreningen med jobben offshore for Baker Hughes. I friperiodene pendlet han daglig fra Tau til Stavanger for å trene.
Det idrettsmessige gjennombruddet kom med EM-gullet i 1985. I 1989 vant han World Games – karateutøvernes svar på OL. Og i 1990 toppet han karrieren med å ta tidenes første og foreløpig siste norske VM-gull i karate. Med på hele reisen var Morten Alstadsaether. Som støttespiller, treningskamerat, reisefølge og bestevenn.
– Stein var romslig og raus, men samtidig en terrier. Han var direkte og sta. Han var dedikert og sluntret aldri unna. Det første jeg tenker på er humøret hans. Stein smilte alltid, beskriver Morten Alstadsaether – som konkurrerte i en annen klasse enn kameraten og selv har VM-sølv og to EM-gull under beltet.
Huskes fortsatt
Stein Rønning døde i 2008, bare 42 år gammel. Den aggressive kreftsykdommen ble oppdaget sommeren før. Som sin bror Frank gikk karatemesteren fra Tau bort altfor tidlig. Da hadde han allerede rukket å vinne en rekke internasjonale medaljer og vaere landslagstrener og forbilde for en ny generasjon karateutøvere i Stavanger.
– Han bidro lenge etter at han la opp som aktiv utøver. Han var i miljøet som trener og motivator. Karate var en viktig del av livet hans, sier Kai Johannesen.
I likhet med Stein Rønning og Morten Alstadsaether er også Johannesen fra Tau. Sammen startet de i sin tid karateklubb på Strandalandet.
Karate er en stor idrett på verdensbasis, men får begrenset med oppmerksomhet i Norge. Men også her er idretten populaer. Ta Stavanger karateklubb for eksempel. I dag har de 250 medlemmer. Den yngste er 5 år. Den eldste 68.
Ambisøs og lidenskapelig
Kanskje får Stavanger frem nye karateforbilder i verdenstoppen de naermeste årene. Både Lotte Andersen og Bettina Alstadsaether er talentfulle og kjemper om en plass i OL i 2020. Men mens vi venter, fortsetter Stein Rønning å vaere den største. Det skal tross alt mye til å vippe en verdensmester ned fra tronen.
– Han var en omtenksom og ambisiøs mann. Vi ble sammen da vi var 15-16 år, og det handlet mye om karate. Han var lidenskapelig opptatt av idretten. VM-gullet var stort for hele familien, sier Ann-Elin Austigard Rønning.
Sammen med Stein fikk hun barna Petter og Vilde. De var begge en stor del av livet til Tau-mannen som balanserte familie, offshorearbeid og en karatekarriere i verdenstoppen.
– Det er fint å tenke på at Stein ikke er glemt, at det fortsatt er så mange som husker ham. Jeg tror han hadde likt å vinne denne kåringen. Han hadde vaert stolt av dette, sier Austigard Rønning.