Lokalvalg: Politiske saker betyr mer enn tillit til partiene og kandidatene
KRONIKK: Hva er viktigst − politikere, partier eller saker − når vi stemmer ved valg? Dette varierer mellom type valg, og det er store endringer over tid.
Det er en god stund igjen til kommunestyre- og fylkestingsvalget den 9. september 2019, men i mange partier er nominasjonsprosessen godt i gang. I denne prosessen skal man ikke bare finne dyktige kandidater til valglistene. Begge kjønn, ulike alders- og yrkesgrupper og ulike deler av kommunen bør bli godt representert. Det er en stor kabal som skal legges, men hvor viktige er nå egentlig disse kandidatene?
Tallenes tale
I den store spørreundersøkelsen Norsk Monitor, som Ipsos gjennomførte sist høst, var det naermere 3500 personer som besvarte følgende spørsmål: y «Hva betyr mest når du skal avgjøre hvilket parti du vil stemme på ved et stortingsvalg/fylkestingsvalg/ kommunevalg? Er det generell tillit til partiene, partienes standpunkter i bestemte saker, eller er det tillit til partienes kandidater og ledere?»
Svarfordelingene for denne og flere tidligere undersøkelser om kommunevalg er gjengitt i figuren øverst.
I den første undersøkelsen om kommunevalg i 1991 var det flest velgere, 40 prosent, som svarte at partienes kandidater og ledere var viktigst, tett fulgt av partienes standpunkter i bestemte saker med 37 prosent.
Siden den gang er sakene blitt stadig mer dominerende. I 2017-undersøkelsen svarte 52 prosent av velgerne at partienes standpunkt i bestemte saker er viktigst. Kandidatene har fått mindre betydning, men vi finner et visst oppsving for disse, fra 25 prosent i 2015 til 31 prosent i 2017.
Den generelle tilliten til partiene fikk økt betydning i 2003, men siden har pilen pekt nedover for denne faktoren, til 14 prosent i 2017.
Kjønn og bosted
Det er små forskjeller mellom kvinner og menn. I Norsk Monitor oppga 54 prosent av kvinnene og 51 prosent av mennene at sak-standpunktene var viktigst, mens 29 prosent av kvinnene og 33 prosent av mennene svarte at partienes kandidater er viktigst. Det var ingen forskjell mellom kvinner og menn med hensyn til den generelle partitillitens betydning.
Velgernes bosted betyr atskillig mer enn kjønn. Blant de spurte i storbyene og deres forsteder er det bare 20 prosent som sier at de legger mest vekt på kandidatene ved kommunevalg. I mindre byer, tettsteder og bygder svarte nesten dobbelt så mange, 39 prosent, at kandidatene og lederne er viktigst.
Partienes standpunkter i bestemte saker er viktigst i alle de tre bostedstypene, men det er stor variasjon mellom storbyene, med 61 prosent, og mindre byer/bygder, der 46 prosent legger mest vekt på sakene. Det er naerliggende å anta at dette har sammenheng med at det er en større andel av velgerne på mindre steder som kjenner noen av valgkandidatene personlig. Med unntak av ordførerne er det nok en mindre andel av storbyvelgerne som kjenner noe saerlig til kandidatene.
Fylkestingvalg
Tidligere undersøkelser har vist at interessen for fylkestingsvalg er svaert begrenset. Det er stortingsvalg som betyr mest for velgerne, etterfulgt av kommunestyrevalgene. Ved valg til fylkesting oppga 57 prosent av de spurte i 2017 at det er partienes standpunkter i bestemte saker som er viktigst når de skal avgjøre hvilket parti de skal stemme på. Også ved fylkestingsvalg har sakene fått økt betydning, i hvert fall siden 2003, da 41 prosent sa at de la mest vekt på sakene.
Partienes kandidater og ledere fikk mindre betydning fra 1991 (26 prosent) til 2011 (16 prosent), men siden den gang har kandidatene fått størst betydning for litt flere velgere (20 prosent). Den generelle partitillitens betydning ved fylkestingsvalg har gått i motsatt retning, først opp fra 16 prosent i 1991 til 29 prosent i 2003 og 2011, for så å avta til 18 prosent i 2017.
Stortingsvalg
Tilsvarende spørsmål er, som nevnt, også stilt en rekke ganger med henvisning til stortingsvalg. Andelen av velgerne som sier at standpunktene i bestemte saker er viktigst ved stortingsvalg, har økt jevnt og trutt fra 46 prosent i 1984 til 67 prosent i Norsk Monitors 2017-undersøkelse. I 1984 svarte bare 11 prosent av de spurte at de la mest vekt på partienes kandidater og ledere. Denne andelen økte til 22 prosent i 1996, men siden har den avtatt til beskjedne 11 prosent i 2017.
Den generelle tilliten til partiene ble oppgitt som viktigst av 30 prosent av de spurte i 1984, men siden har denne faktorens betydning variert. I 2017 sa 20 prosent at den generelle partitilliten var viktigst. Dette er den laveste andelen i alle de ni målingene om stortingsvalg som er gjennomført i dette tidsrommet.
Det bør legges til at det er spurt om hva som er viktigst når man skal avgjøre hvilket parti man skal stemme på. Det betyr at også andre faktorer kan ha betydning. Men det overveldende inntrykket av alle disse undersøkelsene er at det først og fremst er partienes standpunkter i bestemte saker som avgjør velgernes valg av parti. Partienes kandidater og ledere kommer i andre rekke. Det skulle man kanskje ikke tro når man ser den voldsomme personfokuseringen i mediene.
Den generelle tilliten til partiene fikk økt betydning i 2003, men siden har pilen pekt nedover.