Bra med nye krefter
KOMMENTAR: Når de store oljeselskapene ikke lenger vil investere på norsk sokkel, men andre vil, bør vi ønske nye krefter hjertelig velkomne.
I går ble det klart at Eni Norge skal slås sammen med HitecVision-eide Point Resources. De skal bli til Vår Energi.
Stavanger-baserte HitecVision er Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenaeringen.
Eni Norge er best kjent for skandaleplattformen Goliat, men det er mye mer enn det. Selskapet har eierinteresser i hele 55 lisenser, og er operatør for 12 av disse.
De eier deler av ConocoPhillips’ Ekofisk og Statoils Åsgard. Sammen med fjorårets oppkjøp av feltene oljegiganten ExxonMobil opererer på norsk sokkel gjør dette at Vår Energi blir et av de største selskapene på norsk sokkel.
ExxonMobil beholdt andeler i felt der de ikke er operatør. På den måten kan de fremdeles tjene penger, men samtidig la vaere å bruke penger på å lete etter noe nytt.
Også Shell, Total og BP, og nå altså Eni, har solgt eierandeler på norsk sokkel de siste årene.
Kjøperne av mange av disse andelene, selskaper som Spirit Energy, Aker BP, Okea og Neptune begynner nå å bli betydelige størrelser, på norsk sokkel.
Nostalgi
Fram til rundt år 2000 var det de store oljeselskapene som dominerte på norsk sokkel. Vi kjente logoene fra bensinstasjoner. Det var disse selskapene som stod for det meste av letingen det første tiåret av det norske oljeeventyret. De har bidratt med kompetanse og kapital.
Det er derfor nesten noe nostalgisk over at de forsvinner. Men det er ikke nødvendigvis negativt.
Ifølge Oljedirektoratets (OD) ressursrapport, som ble lagt fram for et par uker siden, var det ved utgangen av 2017 fremdeles store norske selskap og store utenlandske selskap som hadde mest gjenvaerende reserver på norsk sokkel. Reserver er olje og gass i felt og funn som er besluttet å utvinne.
Men de siste årene har de store oljeselskapene boret faerre og faerre letebrønner. De har vaert fornøyde med å la pengene strømme inn i kassen fra felt som allerede er i produksjon, men samtidig fornøyde med å la vaere å investere i noe nytt.
De norske prosjektene når ikke opp i den internasjonale konkurransen. De er for små. Når ExxonMobil finner en elefant i Guyana, er ikke lenger leting etter småfunn på norsk sokkel like interessant.
Finne nytt
Men for at vi skal kunne skape nye verdier og holde hjulene i gang, trenger vi mer enn de som bare er interesserte i melkekyrne.
Vi trenger de som ser verdien i å bygge videre på norsk sokkel og som kan vaere med på å erstatte en produksjon som uten nye prosjekter er ventet å falle betydelig etter 2025.
Og for investeringsselskaper, som HitecVision og Neptune, som i forrige uke annonserte at de har kjøpt tyske VNG, er norsk sokkel fremdeles interessant.
Det kan, for disse selskapene, vaere lønnsomt å investere både i eksisterende felt og å satse på leting. I Aker BP, for eksempel, har løsrivelsen fra et stort selskap ført til at prosjekter som tidligere ikke nådde opp i den internasjonale konkurransen, nå har fått nytt liv.
De mellomstore selskapene har, i motsetning til de store oljeselskapene, ikke allerede en stor produksjon som skal erstattes. De er ikke nødvendigvis ute etter å finne den neste elefanten.
Selv om Eni fremdeles eier 69,9 prosent av Vår Energi, betyr det at de ikke lenger må gå til Italia og be om penger. Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene, i både å forlenge levetiden på felt og på å bore nye brønner.
I fjor sa letedirektør i Aker BP, Gro Gunleiksrud Haatvedt, til Aftenbladet at for dem handler det om å utnytte produksjonsenhetene og intensivere leting i disse områdene, slik at ny produksjon kan fylles inn.
Det er derfor ikke overraskende at ODs tall viser at det er de mellomstore selskapene som har hatt høyest leteaktivitet de siste årene. Sammen med store norske selskapene, står de for nesten 70 prosent av ressursene i funn som ennå ikke er besluttet å bygge ut.
Oljemelding
Før Stortinget tok ferie, voterte de over utbyggingen av oljefeltet Johan Castberg i Barentshavet. Samtidig voterte de over en slags mini-oljemelding, som setter kursen for oljepolitikken i Norge i årene framover.
Over 90 prosent av de folkevalgte stemte da for at petroleumspolitikken skal vaere stabil og langsiktig. Den skal med andre ord fortsette som i dag i lang tid framover.
En omstilling til et mer fornybart samfunn vil ta tid. I mellomtiden trenger vi både inntekter og arbeidsplasser, og utvikling av teknologi som kan overføres til andre naeringer.
Derfor er det i Norge i dag langt fra politisk flertall for verken nedleggelse av oljeindustrien eller avvikling av leting etter ny olje og gass. Selv om enkelte partier argumenterer for det.
Så skal den vedtatte oljepolitikken gjennomføres og målet om langsiktighet skal nås, må vi ha oljeselskaper på norsk sokkel som tør å satse. Og da spesielt på leting.
Kapitalen kommer kanskje fra et annet sted enn tidligere, nå ofte gjennom private investeringsselskaper. Navnene vi hører er nye og ofte ukjente.
Og det kan vaere en utfordring at det ikke lenger på samme måte som før er mulig å bruke erfaringen fra den internasjonale delen av selskapet til å løse problemer i Norge.
Men når de store selskapene ikke lenger vil vaere med, er det bra for aktiviteten på norsk sokkel, for inntekter til staten, for arbeidsplasser og for utvikling og videreføring av teknologi, at det står andre klar.
At Vår Energi blir til, er derfor et velkomment og positivt bidrag til norsk sokkel.
Skal den vedtatte oljepolitikken gjennomføres og målet om langsiktighet nås, må vi ha oljeselskaper på norsk sokkel som tør å satse.