«We are the world»
KOMMENTAR: På 1980-tallet sang vi alle «We are the world» og ville redde Afrika. Har det blitt sånn nå at vi bryr oss mer om oss selv og mindre om andre?
Hjelpeorganisasjonen Leger uten grenser legger hvert år fram en rapport om glemte kriser. Det gjorde de nå på mandag.
Det skrives og snakkes mye om de største krisene, som krigen i Syria og flykningkrisen i Europa. Men hva med det som skjer i resten av verden?
Visste du for eksempel at i 2017 ble over to millioner mennesker internt fordrevne i DR Kongo, og totalt er 4,5 millioner på flukt i eget land? Eller at det hvert år dør over 900.000 barn av lungebetennelse fordi vaksinen er for dyr. Eller, at på tross av at 1,7 millioner mennesker dør hvert år av tuberkulose, har forskning og utvikling av nye medisiner blitt nedprioritert.
Vet du at det finnes en infeksjonssykdom som heter noma, som bryter ned tannkjøtt, vev og bein og som kan deformere et ansikt? Ubehandlet dør opp til ni av ti pasienter av denne sykdommen, som stort sett rammer fattige barn i avsidesliggende områder i Vest-Afrika.
Dette er bare noen av de glemte krisene Leger uten grenser skriver om. Det finnes en rekke andre.
«We are the world»
På 1980-tallet så vi alle på de samme nyhetene på den samme tv-kanalen, NRK. Hadde de en reportasje fra sultkrisen i Afrika, fikk vi det alle med oss.
En hel verden ble engasjert da den irske artisten Bob Geldof samlet over 40 kjente artister til Band Aid for å hjelpe de som var rammet av sultkatastrofe i Etiopia.
«Do they know it’s Christmas?», som ble gitt ut julen 1984, ble den mestselgende låten i Storbritannia fram til 1997.
45 amerikanske musikere samlet seg under navnet «USA for Africa» og sang «We are the world». 60 norske artister stilte opp gratis og dannet bandet Forente artister. Sammen skrev Halvdan Sivertsen og Åge Aleksandersen «Sammen for livet».
Det var lenge før vi fikk flere tv-kanaler og sosiale medier. I dag konkurrerer nyhetene om sultkatastrofer og menneskelige kriser med artikler om slanking, kjendiser og bloggere. Og mange velger heller å lese om dette.
Kriser og Restylane
På lørdag handlet toppinnslaget i Dagsrevyen på NRK om Innovasjon Norge og ansettelsen av Norges rikeste kvinne Katharina Andresen. En prinsipielt viktig sak, men var det egentlig det viktigste som skjedde denne dagen?
På lørdag døde 100 personer i Middelhavet etter at en gummibåt sank utenfor kysten av Libya. Det viste seg at den italienske kystvakten hadde bedt et redningsskip om å holde seg borte. I Syria døde 15 personer i nye luftangrep, blant dem fem barn.
En annen sak som har fått stor oppmerksomhet den siste uken, handler om «Bloggerne»-profil Stina Bakken, som skrev om hvor «ekstremt fornøyd» hun er etter å ha gjort leppene større med stoffet Restylane. Bakken skrev på bloggen sin at hun «er så glad for at jeg turte å stå imot presset om at man må vaere naturlig».
Den gjennomgående beskjeden til unge kvinner som leser bloggen, er at skal man klare seg godt her i verden, må man tenke på seg selv først.
Dette er bare ett eksempel på hvilke saker som opptar oss i dag. På Facebook og Twitter raser folk over at det blir vanskeligere å kjøre bil i Oslo. Det ble nylig varslet ølkrise, og nå kommer det, ifølge flere medier, kanskje også en pølsekrise.
Dør under fødsel
Men mens norske unge kvinner tenker på om de skal bruke penger på Restylane for å gjøre leppene større, er unge jenter og kvinner i Sierra Leone nok mer bekymret for å dø når de får barn.
Ifølge en rapport fra helsemyndighetene i landet vil 1 av 17 kvinner i fruktbar alder dø av svangerskap og fødselskomplikasjoner hvis situasjonen ikke endrer seg. Unge kvinner utgjør rundt en fjerdedel av mødredødeligheten i Sierra Leone.
«Du vil ikke tro hva som skjer når folk bryr seg», kommer opp på skjermen i en video Leger uten grenser har lansert på sosiale medier i forbindelse med rapporten.
For de løfter også fram de glemte framskrittene. De som har skjedd fordi folk har brydd seg.
Ett av dem er på sovesyke, en sykdom som er 100 prosent dødelig uten medisiner. Denne er nå i ferd med å bli utryddet, på grunn av utvikling av bedre medisiner og informasjonsarbeid.
Andre glemte framskritt Leger uten grenser trekker fram, er utviklingen av billigere generiske hepatitt C-medisiner, og at siden år 2000 har over 20 millioner barneliv blitt spart på grunn av en effektiv og billig vaksine.
Vi har det bra
Her i landet liker vi ofte å klage på hvor vondt vi har det. Men i fjor publiserte The Institute of Metrics and Evaluation (IHME), som driver uavhengig global helseforskning ved University of Washington i Seattle, for første gang en studie som sammenlignet helsetilbudet i ulike land.
195 land ble målt i perioden 1990– 2015. Ifølge studien, har Norge det fjerde beste helsevesenet i verden.
Leger uten grenser vet nok at det er lurt å legge fram denne rapporten om sommeren. Da er det lettere å slippe til i media med viktige saker, når mange av nyhetene ellers handler om badetemperaturer og grillforbud. Kanskje til og med kjendisene og bloggerne er på ferie.
Men vi kan godt bry oss litt mer om både kriser og framskritt også ellers i året. Og tenke litt mindre på hvordan leppene ser ut eller på en mulig pølsekrise. Det bør ikke bli sånn at vi ikke klarer å se andre enn oss selv, og at vi ikke tar innover oss det som skjer i resten av verden.
Det handler om omtanke for andre, og da handler det kanskje om litt mer «We are the world» og litt mindre navlebeskuelse. Og å sette pris på hvor godt vi egentlig har det.
Det var lenge før vi fikk flere tv-kanaler og sosiale medier. I dag konkurrerer nyhetene om sultkatastrofer og menneskelige kriser med artikler om slanking, kjendiser og bloggere.