Slik ble miniputten en fotballstormakt igjen
FOTBALL: Kan en nasjon med bare 3,5 millioner innbyggere vinne fotball-VM? Selvfølgelig kan den det. Bare spør Óscar Tabárez.
71-åringen har revolusjonert fotballen i Uruguay. I morgen venter Frankrike i VM-kvartfinalen.
Han var tre år da det som i SørAmerika kalles «det lille landet», sjokkerte Brasil på Maracanã og vant VM for andre gang.
Det er lenge siden 1950, men 71-åringen har brukt de 12 siste årene på å rydde opp og endre en kultur som hadde satt landets fotball i vanry.
– Han sa alltid at det å vaere fotballspiller er en profesjon, men det er måten du er på som menneske som er viktig, sier Diego Forlán, ifølge Wall Street Journal.
Eks-spilleren med fortid i blant annet Manchester United og Atlético Madrid, var Tabárez’ landslagskaptein i en årrekke. Han forteller at trenerens suksess bygger på noen enkle prinsipper.
– Du kan vaere en talentfull spiller, men hvis du ikke oppfører deg bra, vil det slå tilbake på deg og laget ditt, sier Forlán.
«Fotballens avskum»
Blant uruguayanerne er det en slags nasjonalmyte at de har en spesiell tøffhet og besluttsomhet som gjør dem annerledes enn andre.
Landslaget kalles «charruasene», oppkalt etter indianerstammen som ifølge historiske kilder, sto opp mot Juan Diaz de Solis og hans mannskap da de i 1516 kom til landet som de første europeerne.
Legenden vil ha det til at Juan og hans menn ble drept og spist opp.
Litt av det samme ryktet hadde landslaget en periode. Da Tabárez tok over som sjef første gang i 1988, hadde laget markert seg på dårlig vis i VM to år tidligere. Mot Skottland ble José Baptista utvist etter 56 sekunder etter at han meide ned Gordon Strachan.
Skottenes fotballpresident mente Uruguay var «fotballens avskum», mens trener Alex Ferguson mente uruguayanerne ikke viste respekt for andre menneskers verdighet.
Tøffe og ømme samtidig
Dette ville Tabárez endre. Hjemme i Montevideo har han et Che Guevara-sitat på veggen: «Du må gjøre deg selv tøffere, uten å miste ømheten», sa revolusjonslederen fra nabolandet Argentina.
For Tabárez ble utfordringen å gjøre nasjonens spillere ømmere, uten at de mister tøffheten.
I første omgang hadde han bare jobben i to år, men ble hentet inn igjen i 2006 etter at laget ikke klarte å kvalifisere seg til VM.
Han tok ikke bare ansvaret for seniorene, men begynte også å samle juniorlandslagsspillerne på nasjonalanlegget fra de var 15 år for å påvirke dem.
Jerndisiplin
I et strategidokument skrev han at unge spillere må trenes og forberedes på livets utfordringer. Forbundet skulle legge til rette for skole og studier og oppmuntre til det. Det ville øke det sportslige potensialet.
Óscar Tabárez tror på disiplin. Spillerne må stille med rene sko, det er ikke lov å ha beina i stolen eller forlate matbordet uten å ha ryddet etter seg. Mobiler er forbudt under måltider og møter. Spillerne får beskjed om å snakke med dem som jobber i kantinen og som renholder.
Han er også opptatt av å utvide spillernes horisonter.
Diego Forlán har fortalt hvordan Tabárez i Japan samlet spillerne til en skoletime hvor han la ut om landets kultur og historie. Unge spillere blir sendt på museum og teater.
Til semifinalen
Det første beviset på at Tabárez var i ferd med å lykkes, kom i 2010. Da ledet han de lyseblå helt til VM-semifinalen i SørAfrika.
Året etterpå vant laget Copa America. I Brasil-VM i 2014 slo de både England og Italia i gruppespillet, men mot Colombia i åttendedelsfinalen ble det stopp.
I morgen venter en tøff fransk utfordring i kvartfinalen. Med seier der møter de vinneren av Brasil og Belgia. Tabárez har neppe noe imot et nytt oppgjør med naboen i nord som har nesten 60 ganger så mange innbyggere som Uruguay.
Etter seieren mot Portugal og Cristiano Ronaldo i åttendedelsfinalen forklarte Tabárez triumfen slik:
– Det var engasjementet spillerne viste på banen som var den karakteristiske egenskapen i kampen. Det er den måten vi ser fotball på.
– Landslaget er livet hans
For noen år siden fikk Tabárez påvist Guillain-Barré syndrom, en nervesykdom som gjør at han periodevis har store problemer med å gå.
I Russland klarer han seg med en krykke å støtte seg på, men ved noen anledninger har han vaert avhengig av rullestol.
Lagets kaptein, Diego Godin sier imidlertid at det er helt uaktuelt å si til treneren at han snart bør tenke på pensjonisttilvaerelsen.
– Det er landslaget som gir ham energi, å vaere sammen med oss. Det er jeg overbevist. Det er livet hans. Det blir tøft når han en gang drar. Han kunne sagt at «nå gir jeg meg», men det er ikke ham. Han jobber. Han gir oss så mye, sier Atletico Madridbautaen til The Guardian.
– Vi har enormt respekt for ham og han har en utrolig mental styrke. Han er et eksempel for oss alle.
Kilder: Wall Street Journal, The Guardian, AP.