Forbruksrenter bør begrenses
LEDER: Alle har et ansvar for å selv betjene sin egen gjeld, men regelverket bør også endres for å beskytte sårbare grupper. Da er en maksgrense på forbrukslån et godt forslag.
Diskusjonen om forbrukslån startet da Odd Jo Forsell, advokat og medlem av Stavanger bystyre fra Høyre, skrev et leserinnlegg i Aftenbladet.
Han mener at «banker og kortselskaper skaper med vitende vilje gjeldsslaver som de kan tjene godt på med både høy rente og diverse gebyrer».
I nåvaerende lovverk og bestemmelser er folk ikke lenger beskyttet mot slik virksomhet, mener Forsell, som ønsker seg en maksgrense på forbruksrenter.
122 banker i Norge i dag tilbyr usikrede lån som forbrukslån.
Markedsføringen er aggressiv, mener Jorge Jensen i Forbrukerrådet. Det er lett å bli lokket av tilbudene bankene kommer med. Men det kan fort bli dyrt.
Et søk etter forbrukslån i Finansportalen, viser at et lån på 200.000, med en nedbetalingstid på 10 år, vil ha en rente på mellom 10 og 18 prosent.
Det betyr at et lån på 200.000 kroner, i realiteten vil koste deg totalt mellom 300.000 og 400.000 kroner. Det utgjør en ekstrautgift hver måned på mellom
2600 og 3400 kroner. Dette er det mange som ikke klarer å betjene, og utleggssakene hoper seg opp hos namsfogden.
Så hvem har ansvaret?
Litt av ansvaret ligger selvfølgelig på forbrukeren. Det er ikke sikkert du skal ta den rådyre sydenturen hvis du nettopp har mistet jobben. Eller ta opp lån for å pusse opp kjøkkenet når økonomien allerede strammer litt.
Det at Rogaland har sett en økning på 12 prosent av personer med betalingsanmerkninger siden oljeprisfallet i 2014, tyder kanskje på at en del av oss lever litt over evne.
Men ansvaret ligger også på bankene og på reguleringen av disse. Bankene har selvsagt et ansvar for både å gi rådgivning og gjøre en kredittsjekk av potensielle kunder.
Bank Norwegian sier at de avslår 60–70 prosent av alle søknader om forbrukslån. Men det betyr ikke at det er noen banker som gir lån til dem som ikke har evne til å betale. Dette kan kanskje Finanstilsynets nye retningslinjer om å gjøre en helhetsvurdering av kunden vaere med på å rette opp i.
Finans Norge bør vaere åpne for endringer i regelverket nå når flere sitter med lån de ikke klarer å betjene. Og da er Forsells forslag om å sette en maksgrense på forbruksrenter ett tiltak som bør diskuteres.
Det bør ikke vaere sånn at det offentlige ender opp med å drive inn gjeld som tydeligere retningslinjer og et bedre regelverk kan forhindre. Det er finansbransjen selv som må ta ansvar for at det bare er de som er i stand til å betale tilbake gjelden, som får lån. Og at bankene ikke utnytter sårbare grupper.