Sykehuset anklages for å bryte lov om omskjaering
HELSE: Regjeringen har fått et varsel fra ledere for en rekke tros- og livssynssamfunn i Stavanger som mener Helse Stavanger bryter lov om rituell omskjaering av gutter.
Da loven om rituelle omskjaeringer ble vedtatt med overveldende flertall i Stortinget i 2014, ble det lagt til grunn at det kunne vaere aktuelt med rituell omskjaering av anslagsvis 2000 nyfødte gutter per år i Norge.
Nye tall som Norsk pasientregister har utarbeidet for Aftenbladet, viser imidlertid dette: y 166 rituelle omskjaeringer fordelt på ni norske sjukehus ble utført i 2017. Fire inngrep ble utført ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). y I perioden 2012–2017 er det utført «bare» 36 rituelle omskjaeringer ved SUS.
Det betyr at de aller fleste rituelle omskjaeringer av guttebarn i Stavanger-regionen skjer utenfor offentlig regi, til tross for at tilbud om rituell omskjaering i offentlig regi er lovfestet.
Men loven legger ingen føringer for når eller hvordan inngrepet faglig sett skal gjennomføres.
Helse Stavanger følger anbefalingen fra Helse Vest om en aldersgrense på minst tre år for rituell omskjaering. Det er også er praksis ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.
Årsak? Større risiko for ulike komplikasjoner ved kirurgiske inngrep hos de minste barna, ifølge Helse Stavanger.
Omskjaering den åttende dag Ifølge jødiske, rituelle tradisjoner skal omskjaeringer helst finne sted den åttende dagen etter fødsel, mens inngrepet i islamsk tradisjon skal skje i spedbarnsalder.
I et brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) konkluderer derfor Odd Kristian «Kian» Reme og Summer Ejaz, i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Stavanger (STL-S), med at omskjaering av guttebarn etter at barnet er fylt tre år, ikke kan anses for «rituell omskjaering».
– Tilbudet i Helse Stavanger er ikke i tråd med lov og forskrifter. Rituell omskjaering vil i praksis innebaere et inngrep for et guttebarn under tre måneder, sier Reme.
– Men det står ikke eksplisitt i loven?
– Nei, men så lenge begrepet rituell omskjaering brukes, og formålet i loven er religiøst begrunnet, så er en slik praksis ikke i tråd med loven, sier Reme, som leder arbeidsutvalget i STLS, der Ejaz er leder.
– Sterke følelser
Duoen har bedt Helse- og omsorgsdepartementet sørge for at loven blir fulgt i alle landets helseregioner.
Innholdet i brevet er enstemmig behandlet i Samarbeidsrådets arbeidsutvalg. Det betyr at representanter for muslimer, kristne, metodister, hinduer, bahaier, humanetikere og kvekere stiller seg samlet bak kravet.
Reme og Ejaz understreker imidlertid at det er ulike syn på spørsmål om omskjaering av barn i STL-S. Humanetikerne er motstandere, mens muslimene og de kristne er like klare på at religionsfriheten og foreldreretten må vektlegges sterkest, ifølge Reme.
– Saken er vanskelig med sterke følelser på begge sider. Barnas rett, foreldrerett og religionsfriheten som er en viktig del av menneskerettighetene – alle disse hensynene må veies opp mot hverandre, sier Reme.
– Det er åpenbart at omskjaering ikke skyldes medisinske behov, det er greit nok, men rituell omskjaering innebaerer omskjaering i samsvar med religiøse ritualer, sier han.
I brevet blir det også vist til at fastleger har nektet å henvise begrunnet med at det ikke er et medisinsk behov.
– Det fastlegene skulle ha opplyst om, er at man ikke trenger å gå til fastlege, men kan gå direkte til helseforetaket, sier Reme.
– Risikabelt inngrep
– Vi anser ikke dette som et nødvendig medisinsk inngrep, men et kirurgisk inngrep som er basert på religiøs skikk. Vi har derfor satt strenge krav til forsvarligheten i forhold til faren for å skade barnet. Det innebaerer at barnet må bli to-tre år før omskjaering skjer. Men da er det ikke rituell omskjaering slik STL–S ser det, sier Eldar Søreide, fagdirektør i Helse Stavanger.
– Vi mener at å gi generell anestesi (narkose) til små babyer medfører økt risiko, det vil si økt fare for komplikasjoner og i verste fall død. Det siste skjer ikke ofte, men viser at det er risiko ved et inngrep som i seg selv ikke er helsefremmende. STL-S vil løfte dette opp til en nasjonal debatt. Det ønsker vi velkommen, sier han.
Søreide opplever dialogen med STL-S som god, men legger ikke skjul på at sykehuset og STL-S ser ulikt på praksisen.
I Helse Vest foretas omskjaering av gutter i Stavanger og Bergen på vegne av de fire foretakene i helseregionen.
Ifølge Søreide er det mange kirurger som har reservert seg mot å foreta inngrepet fordi de mener det er et unødvendig inngrep på et friskt barn.
– Synet på om dette skal vaere en del av det offentlige helsevesens ansvar er en utfordring vi må ta tak i på vegne av den delen av befolkningen som er opptatt av det, sier han.