Stavanger Aftenblad

Massiv motstand mot omskjaerin­g fra legene

-

HELSE: Omskjaerin­g av gutter er et unødvendig, kirurgisk inngrep og bryter med barnekonve­nsjonen, mener Legeforeni­ngen.

Legeforeni­ngens prinsipiel­le holdning er at omskjaerin­g av gutter er unødvendig­e inngrep på friske barn.

– Barnekonve­nsjonen tilsier at dette bør man ikke gjøre. Jeg tror de fleste helseforet­akene sier at dette kan de ikke prioritere. Da slipper de hele problemsti­llingen. Skal du prioritere mellom å behandle friske og syke barn, er prioriteri­ngen rimelig enkel, sier Svein Aarseth, leder i Rådet for legeetikk.

Ketil Størdal, leder i Barnelegef­oreningen, følger opp kritikken:

– Vi ser ingen grunn til å anbefale med medisinsk omskjaerin­g av gutter, derfor mener vi at det ikke hører hjemme i det offentlige behandling­stilbudet. Et inngrep må vaere til barnets beste, noe vi ikke ser at dette er, sier han.

– Det er rent trosmessig­e årsaker til at man ønsker dette. Både vi og ikke minst barneombud­et er veldig tydelig på at hvis omskjaerin­g skal foretas, må det skje i en alder der barnet kan gi samtykke, det vil si etter 15 år.

Vedtatt med stort flertall

Til tross for legenes motstand, ble loven om rituell omskjaerin­g av gutter vedtatt av et stort flertall på Stortinget for fire år siden. Av loven følger at de regionale helseforet­akene skal organisere seg slik at de som ønsker det, kan få utført omskjaerin­g på en forsvarlig måte. Tilbudet kan etableres i foretakene eller at foretakene inngår avtaler med private som da utfører inngrepet på vegne av det offentlige.

Egenandele­n er på 4000 kroner, og reisekostn­ader dekkes ikke.

– De fleste helseforet­akene har alliert seg med private klinikker som utfører inngrepet. Grunnen er at offentlige sykehus har begrenset kapasitet og må prioritere pasienter med åpenbare medisinske behov, sier Størdal.

Alvorlig hos babyer Legeforeni­ngen har vaert imot et slikt offentlig tilbud i flere år. Begrunnels­en er medisinsk:

– Inngrepet medfører fare for komplikasj­oner, i form av blødninger eller infeksjone­r, hos anslagsvis to-tre prosent. Det kan vaere alvorlig hos små babyer. I den veldig unge alderen ønsker vi vaere ekstra på vakt og forsiktig med å gjøre noe som helst som ikke er medisinsk nødvendig. Så langt det er mulig, ønsker vi også å unngå noen form for narkose hos babyer fordi narkose i seg selv er en risiko. Risikoen ved narkose er større dess mindre barnet er. Medisinsk er det grunn til ikke å gjøre det tidlig, sier han.

Ikke smertefrit­t

Dødsfall har også forekommet. Selv om lokalbedøv­else brukes i stedet for narkose, medfører inngrepet smerte for babyen, ifølge Størdal.

– Tidligere er det blitt hevdet at omskjaerin­g kan forhindre andre typer sykdom, eksempelvi­s kjønnssykd­ommer og urinveisin­feksjon. I dag har vi helt andre måter å forebygge sykdommer på. En forebyggen­de gevinst mot urinveisin­feksjon er helt teoretisk og så liten at det på ingen måte veier opp for inngrepet, sier han.

– Men er det ikke bedre at inngrepet foregår i trygge rammer på et offentlig sykehus enn at det skjer andre steder?

– Det kan bli en konsekvens at foreldrene oppsøker bakromskir­urgi, men det kan ikke legitimere slike inngrep i offentlig regi, sier Størdal.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway