Kan Preikestolen falle ned? Nå har geologene svaret

FORSAND: Har du stått og sett på sprekkene på Preikestolen og vaert livredd for at hele fjellplatået skal ramle ned? Det trenger du ikke, ifølge Norges Geologiske Undersøkelser (NGU).

I mange tiår har rogalendinger og etterhvert hundretusenvis av turister blitt skremt og fascinert av sprekkene som strekker seg over fjellplatået 604 meter over Lysefjorden. Underlig nok har det vaert gjort svaert lite forskning på hva som kan skje dersom hele Preikestolen skulle rase ut. Inntil nå.

På oppdrag fra Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) har NGU og masterstudenten Katrine Mo fra NTNU gått grundig til verks for å analysere stabiliteten i fjellpartiet.

Den foreløpige analysen viser at sannsynligheten for et utfall er svaert lav. Ifølge geologene ser det ikke ut til å vaere noen bevegelse i hverken den skremmende halvmeter brede og meterdype sprekken litt ut på platået, eller den mindre synlig sprekken lenger inn mot fjellet.

Katastrofescenario

Skulle det likevel på et tidspunkt i fremtiden gå et skred fra Preikestolen, vil det uansett ikke skje brått og uten forvarsel. Platået vil derfor med svaert liten sannsynlighet rase ut mens det er mennesker der.

I de travleste periodene er det opp mot 800 personer samtidig på platået. Det er lett å forestille seg hvilken katastrofe det kunne blitt om Preikestolen plutselig bare ga etter.

– Det vil komme synlige endringer og utvidelser av sprekkene god tid i forveien. Erfaringer fra slike hendelser over hele verden viser at det vil komme forvarsler, sier seksjonsleder i NGU og professor ved NTNU, Reginald L. Hermanns, til Aftenbladet.

Grundige undersøkelser Geologene har gått grundig til verks for å finne om Preikestolen kan falle i fjorden. Høyoppløselige bilder er blitt tatt fra helikopter og fra Drone. Hele platået er skannet med laser fra forskjellige utsiktspunkt. I sprekkene er det installert teknisk avansert utstyr som skal fange opp eventuelle bevegelser. I tillegg er det gjort omfattende undersøkelser av bergartene i området.

Alle dataene er bearbeidet av Katrine Mo som en del av hennes masteroppgave ved NTNU.

– Vi startet arbeidet med å innhente data i felt i september i fjor, forteller Mo.

Flodbølge

Onsdag 4. juli sendte NGU den foreløpige konklusjon til Forsand kommune. Den inneholder flere gode nyheter for turistattraksjonens hjemkommune.

Geologene frykter heller ikke at et eventuelt ras skal utløse noen voldsom flodbølge. Dersom det skulle ende med at fjellet raser fra den mest tydelige sprekken, vil 55 000 kubikkmeter steinmasse rase i fjorden. Løsner hele platået fra den innerste sprekken, går 120 000 kubikkmeter i sjøen.

Selv om begge rasene vil skape merkbare bølger i Lysefjorden, mener NGU at det er liten fare for vesentlige skader av bebyggelsen langs fjorden. Til det er volumet av fjellpartiet for lite.

– Vi har installert målebolter i fjellet for å kunne følge med på utviklingen. I september skal vi tilbake for å gjøre flere målinger, sier Reginald L. Hermanns.

Glade for rapport

Rapporten fra NGU blir tatt godt i mot i Forsand kommune.

– Det har alltid vaert knyttet stor interesse til Preikestolsprekken, men vi har aldri hatt skikkelige målinger. Jeg ser med glede at geologene karakteriserer faregraden som svaert lav. Folk har vaert opptatt av dette, sier ordfører Bjarte Sveinsvoll Dagestad (H).

I september er det avtalt et møte mellom kommunen, NVE og NGU. Der skal det informeres om både Preikestolen og andre potensielt ustabile fjellparti i kommunen.