Det handler ikke om å føle seg bedre – det handler om å bli bedre til å føle

KRONIKK: Hvilke rutiner for emosjonell hygiene har du? Og hvordan laerer du disse videre?

Når vi hører ordet helse, tenker vi på kroppen. Vi tenker på å vaere friske og unngå å bli syke. Da blir ting som trening, kosthold, dietter og kroppslig hygiene viktig. Men hvor mye tenker vi over vår psykiske helse i hverdagen? Helse er faktisk både fysisk og psykisk.

Du har gjerne en rutine for kroppslig hygiene som du har laert videre til barna dine. Men hvilke rutiner for emosjonell hygiene har du, og hvordan laerer du disse videre?

Sjansen er nok stor for at du, i likhet med meg, ikke fikk dette inn med samme iver som tannpussen i barneårene og deodoranten i tenårene. Kanskje har du heller ikke ennå noen egentlig emosjonell hygiene. Det kan du enkelt få gang på.

Snu litt på det

En god start kan vaere å bli bedre til faktisk å kjenne etter hvordan du har det. I stedet for å ta opp mobilen, så sitt der og kjenn etter. Snu det velkjente «ikke bare sitt der, gjør noe!» til «ikke bare gjør noe, sitt der!». Det høres enkelt ut, men det kan vaere vanskelig bare å sitte der og kjenne. Mange, jeg selv inkludert, kan syns det er ubehagelig. Og det er naturlig, ettersom ikke alle følelser er gode følelser.

Vi er mestere på å ignorere og «numme» følelsene våre. Vi «nummer» dem ved å distrahere oss fra oss selv, gjerne med aktivitet på sosial medier, med trening, med alkohol og med tettpakkede planer, og så videre og så videre.

Men det er ikke følelsene våre som skaper trøbbel for oss. Følelsene våre er toppers på å si noe om tingenes tilstand. Følelsene forteller oss hvordan vi har det. Det er når vi trykker dem ned at det blir knute på tråden og trøbbel i tårnet.

Verden er i stadig endring, og det kan vaere skremmende. Det ikke lett å henge med på utviklingen. Jeg tenker at kanskje vi ikke kan gjøre så mye med barnas ytre verden. Men vi kan styrke deres indre verden. Likeså kan vi styrke vår egen indre verden.

Når vi blir skitne vasker vi oss, når vi får et sår, renser vi det. Hva om vi også tok vare på oss selv og kjente etter når vi blir sinte, er usikre eller opplever emosjonell smerte? Hvordan ville det ha vaert om vi stoppet opp og tok vare på oss selv også psykisk?

Store spørsmål

En klok dame stilte en gang spørsmålene: Står du stødig i deg selv? Vet du hvordan du har det, og hvor hen du går? Vet du hva du vil, hvorfor, med hvem og hvordan? Dette er ganske voldsomme spørsmål, i grunnen. Jeg syns det var fint å bli stilt litt til veggs, å bli stilt de virkelig kraftige spørsmålene.

Jeg tror det finnes livskraft i oppdagelsen av at livet er vårt å forvalte. Mange av oss har ikke laert at vi faktisk selv sitter med nøkkelen til vår egen skaperkraft. Vi baerer alle ansvaret for vår egen lykke. Og hvert valg du tar, vil alltid bringe deg tettere på, eller lengre vekk fra, det du lengter etter. Som foreldre er vi ikke ansvarlige for våre barns lykke. Den må de finne selv. Vi kan dog vise dem og eksemplifisere gode liv ved å leve ut våre egne gode liv.

Jeg tenker at lidelse oftest oppstår i fravaer av mening. Når noe blir meningsløst for oss, uten retning, uten formål. Da lukker psyken ned. Og spørsmål som er det dette som er livet, er det bare det? melder seg uten åpenbare svar.

Livet skal gi mening, ellers er det noe du har misforstått. Mening manifesteres når du går ut og tar tak i det du lengter etter. Når du er modig nok til å kjenne på dine egne følelser, navigere i dem, si ifra, fortelle om. Når du er modig nok til å vaere stille, og i stillheten høre deg selv. Jeg tør påstå at om vi hører oss selv, blir alle disse andre stemmene som snakker sant og sier «hør!», litt mindre høylytte. Og som ørene våre har en naturlig mekanisme for å stenge ute irrelevant støy, skaper vi i oss selv en støy-buffer for de ting som ikke er relevant for akkurat oss. Kanskje trenger vi ikke lytte til alle råd og nye livsstil-trender fordi vi vet selv hva som er viktig for oss og hvordan vi vil leve ut vår hverdag.

Det handler ikke om å føle seg bedre, men å bli bedre til å føle, både det gode og det vonde.

Følelser som retningslinjer

Det å hjelpe barn navigere i sine følelser er noe vi foreldre skal vaere gode på, men ikke alltid er gode på. Det handler litt om dagsform, og også handler det om at for å kunne støtte andre, må vi også vaere noenlunde oppbygget selv. En god start kan vaere å bli bevisst på egne følelser og forstå dem som viktige informanter for hvordan vi lever ut våre liv. Kjenn dine følelser, så vet du når noe gjør deg godt og når noe gjør deg vondt. Så vet du hvordan du har det med det du gjør og dem du gjør det sammen med. La dine følelser vaere dine dypeste retningslinjer i livet, og bruk så hodet til å føre en god plan basert på hva dine følelser forteller deg.

Så kom igjen! Føl dine følelser! Stå ved deg selv!

Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.