Slapp og uskarp traumekrim fra HBO

TV: Amy Adams og Patricia Clarkson i hovedrollene. Tv-serie basert på en roman av selveste Gillian Flynn. Forventningene er skyhøye. Men de blir ikke helt innfridd. Dessverre.

Sharp Objects

TV miniserie Sjanger:Psykologisk thriller. Nasjonalitet: USA 2018. Regi: Jean-Marc Vallée. Skuespillere: Amy Adams, Patricia Clarkson, Chris Messina, April Brinson, Violet Brinson. Kanal:HBO Nordic. Premiere: 9. juli. Episoder:8. Varighet: 1 time.

Både boken og filmen basert på Gillian Flynns roman «Gone girl» var knallsuksesser. Nå har HBO gravd seg ned til starten på Flynns karriere som psykologisk thrillerforfatter. Der har de funnet «Sharp objects» fra 2006, og har til og med sikret seg Flynn selv på manussiden. I registolen satt Jean-Marc Vallée, som også står bak kjempehiten «Big little lies». Flinke Hollywood-filmstjerner som Amy Adams og Patricia Clarkson er hentet inn til to komplekse roller.

Derfor er det nesten utrolig at «Sharp objects» («Åpne sår» på norsk) er blitt en så uskarp og dermed lite fengende tv-serie med så mye talent om bord.

Camille Peaker jobber som journalist i St. Louis i delstaten Missouri, og hun sliter. Nettopp utskrevet fra psykiatrisk klinikk, er hun både sliten og nedfor når redaktøren sender henne ut på et oppdrag i en småby i delstaten. En jente er funnet drept, en annen er savnet i Camilles hjemby. Og Camille vil slett ikke tilbake. Vi forstår raskt hvorfor.

Iskald mamma

For i en gedigen, viktoriansk villa venter mamma Adora (Patricia Clarkson), en iskald, hypokondrisk og manipulerende overklassekvinne. Hun styrer både familien og småbyen med jernhånd, etter mottoet «fasade er alt». Halvsøsteren Amma (13) blir behandlet som en porselensdokke, og Camilles stefar jabber bare med.

Møtet med hjembyen er langt fra bra for Camilles psyke. Selvskading og alkoholmisbruk tiltar. Amma lever et vilt dobbeltliv som mors lille prinsesse og småbybitch. Og saken Camille er sendt for å dekke, utvikler seg i en svaert så forvirrende retning. Det eneste lyspunktet for henne er en riktig så sexy delstatspolitimann.

Traumatiske fortidsminner plager Camille stadig mer mens hun jakter på både motiv og sammenheng i hva som skjedde med de to jentene.

Lost-fellen

Det blir tidlig klart at krimmysteriet er underordnet, det er i fortidsminnene og nåtidens familierelasjon uhyggestemningen slumrer. Greit nok, men det er også dette som bidrar til det uskarpe, slappe og dermed uengasjerende inntrykket. Istedenfor framdrift, blir det lagt ut stadig flere alternative spor og gåter, uten at noe blir klarere. Etter tre episoder er «Sharp objects» farlig naer å gå i «Lost»-fellen.

At noe skurrer alvorlig i Camilles familie og fortid, er det ikke tvil om. Men hva? Og har det i det hele tatt noe med mordsaken å gjøre? At to tilsynelatende umotiverte tenåringsmord i en bitteliten by er en sak av nasjonal interesse, er opplagt. Så hvorfor bryr folk seg så lite?

Amy Adams og Patricia Clarkson er begge knallsterke i sine litt klisjéfylte roller som alkoholisert reporter med dårlig impulskontroll og stramleppet overklassekvinne. Men ikke nok til å sminke over alle lytene.

«Sharp objects» er ikke dårlig, bevares. Den er bare langt fra så bra som den burde vaert.

Anmeldelsen er basert på de tre første episodene.