Feirer 50 år på fjorden

SOMMERPRATEN: I feriene har ferjekaptein Helge Geir Helgesen heller fraktet folk på fjorden enn å reise selv.

– På stille hav om sommeren er jeg som en asfaltsjømann. Det er mer utfordringer om vinteren, når det blåser.

Helge Geir Helgesen har opplevd mye på Byfjorden. I storm og orkan har mannskapet måttet fram med øser i salongen. Han har fått ferja til å riste som bare det, i forsøk på å hjelpe en utålmodig gravid kvinne med å få ungen ut. Et par timer etter var fødselen i gang. Og da han som ung billettør benyttet sjansen til å snakke med ei jente han hadde sett på kaien, sa det «pang». De ble truffet i siden av en annen båt, og Helge føyk rett i fleisen på jenta. Det sa «pang» der også.

– Vi er gift den dag i dag.

Det er 50 år siden han ble fast ansatt i Vassøy-sambandet. Først som billettør som 16-åring, før han bare 20 år gammel fikk spesialtillatelse til å styre «Hundvaag 1».

– Hører jeg den går forbi huset vårt, må jeg lukke opp døra og se ut. Det gir meg fortsatt frysninger.

Både faren og onklene jobbet på ferjene. Hans egen sønn er også kaptein i sambandet, og barnebarna vet allerede hvordan spakene i styrhuset på Rygerbuen fungerer. Helgesen er nå 67 år. Holder helseattesten, jobber han gjerne til han blir 70.

– Etter det vil jeg vaere ringevikar.

Han har vikariert på slepebåt og i andre samband. En gang stakk en slaktegris fra Åmøy av da han la til kai i byen, og falt i sjøen.

– Vi brukte vinsjen for å heise den opp. Han har hatt fødsel i styrhuset, og sett gutter gjemme seg i baugen og i livbåten i forsøk på å stikke av fra Lindøy. I sommerferiene har han heller kjørt ekstra på Rødnes guidebåter i Lysefjorden enn å ha fri.

– Arbeidsmiljøet på båtene har alltid vaert veldig fint. Jeg blir aldri lei av å gå att og fram, det er stadig nye passasjerer. – Hva skal du i sommer?

– Bilferie. Jeg er jo på sjøen hele året. Det blir Danmark og Tyskland, før jeg drar hjem med nevøen min, som styrer Kiel-ferja til Oslo. Helt ferjefritt blir det ikke.

– Fortell noe få vet om deg?

– Jeg er så rappkjefta at jeg tror folk vet alt.

– Hva gir deg dårlig samvittighet?

– Hvis jeg har sagt eller gjort noe feil. Da får jeg helt vondt etterpå, og får ikke fred før jeg har beklaget.

– Hva vil du helst bli husket for?

– At jeg har prøvd å gjøre det godt for folk å bo på Vassøy med å kjempe for hyppige båtruter, og nattbåt. Det er viktig at ungdommene kommer seg hjem om kvelden. Da det var snakk om å legge ned den frivillige brannstasjonen, klarte jeg ikke å holde kjeft og var med å berge den. De mente brannbåten ville vaere nok, men som skipper siden 1972, vet jeg at den trenger lenger tid ut til øya enn kvarteret de anslo.

– Gir du penger til tiggere?

– For mange år siden var det en på kaien som sa han tigget til en kopp kaffe. Det var vinter og kaldt. Jeg kjøpte heller ett kilo varme fiskekaker på Idsøe og ga dem. Etter hvert fikk jeg noen venner i det miljøet. Det hendte også de fikk pølser og boller.

– Hva gjør deg glad?

– Positive og hjelpsomme folk. Jeg er mye glad. Hvis noe ikke er kjekt, må man vri det til noe positivt.

– Hvilken bok vil du anbefale andre? – Jeg leser ikke bøker, men leste Donald Duck som liten.

– Du vinner 5 millioner kroner i Lotto. Hva bruker du pengene til?

– Barn og barnebarn, reiser, og festligheter på Vassøy.

– Du får et uventet friår. Hva bruker du det til?

– Å kjøre andre ruter for Rødne. Og å fiske og sette krepse- og krabbeteiner med barnebarna. Det er viktig å bli dus med sjøen tidlig.

– Hva er du flink til?

– Å snakke, hehe. Andre sier jeg er god å organisere. Jeg føler jo også jeg har nokså god kontroll på båter. Det burde man jo ha etter 50 år.

– Hva er ditt stolteste øyeblikk?

– Å bli gift, få unger og barnebarn. Det er også fint når passasjerer er takknemlige fordi vi venter eller snur for deres skyld. Da har jeg oppnådd det jeg vil; å vaere hjelpsom og positiv.

– Hva skjer når vi dør?

– Jeg har den vanlige troa, og tror på noe etterpå.