– Ein skal vere forsiktig med å bruke ordet krise. Men denne situasjonen fortener å bli omtalt som ei krise.
ERSTATNING: Landbruksministeren bør kreve at alle søknader om erstatning blir behandla i løpet av året, meiner stortingspolitikar
Geir Pollestad (Sp).
Verre tørke har det ikkje vore sidan 1947. Situasjonen for bøndene er no så vanskeleg at landbruksminister Jon Georg Dale innfører hastetiltak: y Raskare saksbehandling for erstatningskrav, med mål om utbetaling innan utgangen av 2018. Bøndene kan her forskuttere inntil 50 prosent av erstatninga. y Frå 13. juli blir det nulltoll på bøndene sin import av høy og halm. y Bønder som slår korn og lagar grovfôr, vil likevel få arealtilskot for korn.
– Det er ille
Geir Pollestad (Sp) meiner tiltaka ikkje går langt nok.
– Eg meiner statsråden er for mild i sine forventnignar. Det burde vore eit absolutt krav om at alle sakene skal vere ferdig behandla i løpet av året. Det er også nødvendig å sjå om der er ytterlegare tiltak som kan vere aktuelle.
Før tiltaka blei innført, tok Pollestad opp situasjonen i eit skriv til Dale, sendt onsdag. Der nemner han både importen og erstatningskrava. Landbruksdirektoratet opplyser til NTB at dei ventar erstatningssøknader frå rundt 3000 bønder på landsbasis.
– Det begynner å bli verkeleg ille. Ein skal vere forsiktig med å bruke ordet krise. Men denne situasjonen fortener å bli omtala som ei krise. Dette gjer vondt fordi det går ut over matproduksjonen.
Situasjonen viser det kor sårbart Norge er med tanke på matforsyning. Vi har tatt mat som ei sjølvfølge, men vêret vil bli meir utsatt og då må politikken tilpassast dette. Det vi ser no kan bli den nye normalen. Vi må vere villige til å ta i bruk sterke verkemiddel no.
Bondelaget: – Ikkje krise
Marit Epletveit, leiar i Rogaland Bondelag, meiner ein skal vere forsiktig med å kalle det ei krise. Ho understrekar at situasjonen i Rogaland på langt naer er like ille som på Austlandet.
– I Rogaland er det ikkje krise endå. Fleire fekk regn i ei periode. Det er tørt, men for tidleg å seie noko om statusen på denne sesongen. Får vi regn no, vil det løyse mykje og ein kan kome godt ut av det med andre og tredje slått. På mange måtar var det veldig mykje verre med regnvêret i fjor. I år kan ein i det minste gjere noko med det gjennom å vatne, seier ho.
– For Rogaland er det utfordrande at mange hadde lite fôr på lager etter i fjor. Då det no er tørt i store delar av Europa, er det vanskeligare å få tak i fôr. Men mykje kan endå løyse seg, seier ho.
– Norge er sårbart
Pollestad meiner ein må vere forsiktig med import av høy og halm, som er eitt av tiltaka.
– Eg er positiv til å importere, men det er viktig å sikre at det ikkje er risiko for dyrehelse og plantehelse knytt til det som blir importert. Eg ønsker at Mattilsynet lagar ei liste som er tydeleg på kva land det er lov å importere frå. Det hjelper ikkje at vi har løyst denne situasjonen dersom vi neste år har ein situasjon med alvorleg smitte, seier han.
I tillegg meiner Pollestad at Norge bør få fart i opprettinga av beredskapslagring. I februar stemte eit stortingsfleirtal av Sp, Ap, SV og KrF for å be regjeringa legge fram ei eit forslag om beredskapslagring av matkorn. Saka er planlagt behandla i 2019.
– Vi burde ha kome mykje tidlegare i gang med denne saka. Den burde blitt framskunda til i haust, meiner Pollestad.
Ordninga blei avvikla i 2003, men sidan den gong har fleire organisasjonar og politiske parti jobba for å gjeninnføre ordninga. Landbruksdirektoratet rekna i 2013 ut at det vil koste ein halv milliard kroner å reetablere beredskapslager.