Ventet 2000 omskjaeringer i året – 166 ble utført i fjor
HELSE: Privatdrevne Ibsensykehusene utfører rituelle omskjaeringer av gutter, men mener altfor få vet om at tilbudet finnes.
Ibsensykehusene har i dag kontrakter med tre av fire helseregioner: Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Midt.
I tillegg kommer kontrakter med helseforetakene Ahus og Baerum sykehus.
– Da vi vant anbudet om kontrakten i Helse Sør-Øst, var det stipulert med om lag 1000 omskjaeringer i året. Det er blitt mye mindre, det vil si om lag 100 i fjor. Jeg regner med at det blir en god del flere i år, sier Leif Trygve Naess, daglig leder Ibsensykehusene.
Naess mener en viktig grunn til det lave antallet skyldes for dårlig informasjon fra det offentlige om at tilbudet finnes. Det mener han er kritikkverdig, saerlig fordi mange av foreldrene som ønsker omskjaering kommer fra land med andre kulturer.
Etterlyser informasjon Regjeringen anslo i 2014 et behov for omskjaeringer av om lag 2000 nyfødte gutter i Norge årlig.
I 2017 ble det utført 166 rituelle omskjaeringer fordelt på ni norske sjukehus. Ibsensykehuset AS sto for 61 inngrep i fjor, flest av sykehusene, ifølge Norsk pasientregister. Naermest kom Haukeland i Bergen med 44 inngrep.
– Siden dette er et inngrep Stortinget har bestemt skal gjøres, burde informasjonen vaert mye bedre. Vi blir stadig vekk oppringt av jordmødre, helsestasjoner og kommuneleger med spørsmål om vi utfører inngrepet: Jeg tror veldig mange sliter med å finne fram og at tilbudet er relativt lite kjent, sier han.
Ibsensykehusene utfører inngrepene i Porsgrunn og Gjøvik. Kontrakten med Helse Sør-Øst gjelder for barn under tre måneder, for Helse Midt og Helse Nord gjelder den for barn under og over ett år. Avtalen med Ahus og Baerum sykehus gjelder for barn over tre måneder.
– For barn under tre måneder utføres inngrepet med lokalbedøvelse. For barn over tre måneder benyttes narkose. Inngrepet er enkelt å utføre i spedbarnsalderen, men når de er over tre måneder spreller de lett. Under inngrepet må de ligge stille, noe som innebaerer narkose. Da må barnet veie over ti kilo, det vil si vaere om lag ett år gamle, sier han.
– I Norge er mange leger, og også Barnelegeforeningen, sterkt imot dette inngrepet. Hva tenker du om det?
– Jeg blir litt irritert når partene prøver å ta inn store medisinske argumenter. De foreligger ikke. Den amerikanske barnelegeforeningen, som har best kompetanse på dette, har konkludert med at det foreligger en svak faglig hovedvekt for omskjaering. Dersom det gjøres rett, er det et lite og trivielt inngrep. Det er ikke farlig å fjerne en føflekk eller to gram forhud, sier han.
Etisk dilemma
Naess mener imidlertid at en større diskusjon er om foreldrenes kompetanse til å bestemme om barnet deres skal omskjaeres.
– I så fall burde en ventet til barnet er 15 år og kan bestemme selv, men det er min personlige mening. Loven er innført som en rettighetslov, det innebaerer at vi ikke har lov til å si nei. Men det er ikke tvil om at det er en vanskelig diskusjon om, når og at en del leger ikke vil gjøre dette, også hos oss. Så har vi leger som gjør det sier de vil gjøre det fordi det skjer i et medisinskfaglig trygt miljø, sier han.
Ifølge Naess utgjør disse operasjonene ikke noe stort volum.
– For oss betyr dette ikke noe i totalen, men på grunn av den store motstanden blant leger og en del sykepleiere i det offentlige, er det riktig å sette dette ut til en klinikk som er villig til å utføre dette på en ordentlig måte. I tillegg tas disse barna ut av køen med akuttpasienter i det offentlige. Det er feil dersom omskjaering fortrenger en plass til en syk pasient, sier han.