Belgisk lege mener norsk narkotikalov bryter med FN og EU
HELSE: Den såkalte én ukes-regelen oppleves som et stort problem for flere nordmenn, og står i strid med internasjonale direktiver og retningslinjer, hevder belgisk lege.
Aftenbladets intervju med Erik Høie (34) har gitt innblikk i en pasientgruppe som føler seg oversett av norske myndigheter. Høie blir behandlet av Dr. Marc Reisinger i Belgia, som mener at norske myndigheter forsøker å forhindre at pasientene hans får medisinene de trenger.
Høie er en av hundrevis av mennesker i Norge som blant annet har behov for Subutex. Subutex, også kjent som Buprenorfin, brukes for å behandle pasienter med opioid-avhengighet eller kroniske smerter. Dr. Marc Reisinger er visepresident i European Opiate Addiction Association, og arbeider som psykiater i Brussel, Belgia. Der er Subutex lovlig å gi på resept. Han har behandlet rundt 100 norske pasienter i løpet av de siste ti årene. Dette til tross for at Subutex allerede blir gitt til norske pasienter gjennom rehabiliteringstjenesten LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Så hvorfor reiser nordmenn likevel til Belgia?
– Problemet med behandling i Norge er LAR’s monopol på behandling av rusavhengige, sier han.
– Det er også et meget rigid klinisk system som ikke passer alle.
Dr. Reisinger forteller om et omfattende og stigmatiserende behandlingsløp som ikke er en mulighet eller totalt unødvendig for en større gruppe pasienter. Derfor oppsøker de Reisinger. Nå blir også dette alternativet fratatt dem.
– Denne loven er en metode som blir brukt for å tvinge disse pasientene til å motta behandling i Norge, hevder Reisinger.
Bryter med både EU og FN Ikke bare kan denne narkotikaloven ha katastrofale konsekvenser for personer som Erik. Loven står også i strid med EU og FN, ifølge Dr. Reisinger.
– Den nye loven motsetter seg EU-direktiver og retningslinjer fra FN, selv om det er vanskelig å få en reaksjon fra europeiske myndigheter, hevder han.
Et direktiv fra 2011 sier at EUog EØS-land skal respektere pasienter fra andre medlemsstater.
EU-direktiv 24 om pasientrettigheter i forbindelse med grensekryssende helsetjenester:
«Videre følger det av rettsakten at medlemslandene skal sikre at resepter utstedt i et annet medlemsland anerkjennes og utleveres i samsvar med utleveringslandets lovgivning. Det skal ikke legges hindringer i anerkjennelsen av individuelle resepter med mindre disse er begrunnet i hensynet til folkehelsen eller baseres på en legitim og berettiget tvil om f eks innholdet i resepten eller om den er ekte.» (Kilde: regjeringen. no)
FN’s retningslinjer for nasjonal regulering av reisende under behandling med internasjonalt kontrollerte midler:
Artikkel 23: «the guidelines consider a period of 30 days of treatment as a period of sufficient length for prescription of medical preparations for travelers.»
Autoriteter i tollvesenet har altså, ifølge både EU og FN, ingen rett til å frata reisende pasienter medisiner, med mindre det overstiger én måned.
Frihet til et velfungerende liv Ida Spinnangr, styreleder og talsperson for Foreningen Tryggere Ruspolitikk, mener også at disse pasientene skal ha behandlingsrett.
– Så godt som alle medisiner har både en medisinsk effekt og en ruseffekt. Subutex fungerer som medisin for de aller fleste, og det er viktig at denne pasientgruppen får frihet til å ha velfungerende liv slik som alle andre. Samtidig skjønner vi at man er noe mer forsiktig med å gi ut Subutex.
Hun mener heller ikke at sjansen for at legemidlene blir videresolgt oppveier legitime medisinske behov:
– Vi tenker at det viktigste er at pasientene får det de trenger. Narkotika blir solgt og kjøpt på gata uansett, og i det siste har vi også sett en oppgang i salg av farlige blandinger som kan ta livet av folk. Subutex har en lavere risiko enn andre stoff, men det er veldig dumt at LAR-medisin blir kjøpt på gata.