Hun dyrker et helt apotek – og snop
JAEREN: Glem pillene. Glem snopet. Ta en krydderurt fra Jaeren.
– Jeg hadde egentlig ikke tenkt på det slikt. Men jeg dyrker jo et helt apotek, oppdager Grete Horpestad i Kryddergarden i Klepp.
Saken
I sist uke meldte Aftenbladet at gartner Kåre Wiig undersøker hva som må til for å dyrke cannabis til medisinsk bruk på Jaeren.
Vi fortalte også hvorfor det ikke kom kunstige hofteledd og andre ledd til menneskekroppen fra det som skulle bli en ny fabrikk fra industrigrunder Inge Brigt Aarbakke på Bryne.
Men hittil er det bare Grete og mannen Trond som har lykkes med noe så sjelden som en medisinsk satsing på Jaeren, hvis naturens eget apotek kan regnes med i bransjen.
Til sammen gir gården på Horpestad nå i sesongen arbeid til 18 personer. Da er også gårdsdriften med melk og tomatproduksjonen regnet med.
Ingen helse-reklame
– Det er noe vi aldri har reklamert med, at urtene våre er gode for helsa, sier Grete.
Men da Aftenbladet spurte om Kryddergarden satset medisinsk, måtte hun google sine egne planter.
– De hjelper jo mot det meste, slo hun fast.
Hun ble selv så begeistret at hun laget en egen liste som hun har med seg i drivhuset.
– Se bare hva salvie hjelper mot: Treg mage, diare, halsbetennelse, munnsår, sår hals, betennelse i mandlene, tretthet, depresjon og verkende og stive muskler hos menn. Hos menn, gjentar Grete og ler godt.
Men selv om bare en av hennes sorter kan hjelpe mot så mye, tar hun ikke av.
– Det var jo slik folk gjorde i gamle dager. Hadde de vondt i halsen, kokte de gjerne opp litt te. De gikk ikke på apotek.Og de hadde jo laert seg hvilke planter som hjalp mot ulike plager, konstaterer gartneren.
Selv liker hun ikke piller, går bare og knasker på mange av de ulike krydderurtene i drivhuset, og blir sjelden syk.
Hun viser rundt mellom fargerike blomster som er dyrket fram for å spises, og røper at hun snart er på markedet også med irrgrønn snop - lakris i potte.
– Bare smak, sier hun og river av noen grønne blader som lukter og smaker, ja, akkurat som lakris fra butikk.
Også den skal virke godt; for magesår, halsbetennelse, halsbrann og kikhoste.
Men listen over helsebringende virkninger er langt lengre for kjente urter som timian, basilikum, brønnkarse, rosmarin og sitronmelisse, i følge Gretes egen kilde, «Urtekildens planteleksikon».
Men planteleksikonet selv understreker at det som er skrevet om urtene og deres medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer, kun er ment som informasjon. Urtekilden vil ikke ta ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå hvis folk velger å benytte noen av de omtalte urtene.
– Bare når ukeblader skriver reportasjer om urter som hjelper mot bestemte plager, merker vi konkret etterspørsel. Ellers går det i et fast utvalg.
Over 40 sorter inngår i produksjonen fra Kryddergarden i Klepp. De går ut gjennom Coop og Bama til butikker, restauranter og storhusholdninger fra Kristiansand til Bergen. Bare denne dagen har de levert 1600 krydderurter i potter og en stor porsjon spiselige blomster.
Flere nye smaker
– Jeg elsker å eksperimentere, finne nye sorter i lag med kokker og andre som gjerne vil ha nye smaker på bordet. Og det skal det bli mer av, lover Grete Horpestad.
For til nyttår overlate hun roret til datteren, ikke for å bli pensjonist som 59-åringen, men for å bruke mer tid til utvikling.
– Det er dette jeg liker best, forklarer Grete Horpestad, mens hun viser fram en ny krydderurt som folk kanskje vil kjøpe for å ha til mat, men som like godt kan stå der på kjøkkenet som en del av naturenes apotek.
Og settes urtene i en oasis, en grønn svamp, vil de også stå mye lengre enn i en vanlig blomsterpotte, er rådet.