Flere barn i barnehagen

BEKYMRING: Det presses flere barn inn i barnehagen! De ansatte ønsket det ikke, selv om de ble lovet flere ansatte, allikevel skjer det! Dette skjer i flere barnehager i Stavanger nå, er det riktig overfor barna?

Barna våre går i Tyrihans barnehage på Vaulen. Der ble det i vinter/vår bygget et tilbygg på de to største avdelingene, slik at barna fikk en etterlengtet større garderobe. Dermed kvalifiserte de for å få inn to ekstra barn på avdelingen (til sammen 6 barn i hele barnehagen). De to største avdelingene (i alt 4) har i dag 18 barn i alderen 3-5 år, fra høsten blir dette tilholdssted for 20 barn fra 2-4 år. Dette betyr at de to siste barna på avdelingen skal vaere toåringer.

Andre behov

Jeg er fornøyd med barnehagen, men må jammen si at jeg synes synd på barna og de voksne som skal tilbringe hele dager her, spesielt kanskje for toåringene. De skal få ekstra ansatte, men jeg synes i dag at det kan vaere overfylt med folk til tider. Noen av barna trenger PPT eller annen hjelp som krever ekstra folk inn, studenter skal ha praksis. Hvilket arbeidsmiljø er det vi vil ha for barna våre? Skal barnehagene basere seg på at en del av gruppa alltid skal vaere ute til enhver tid for at barna skal få tumleplass? Hva med barnas frie lek, blir det mindre rom for dette? Jeg er redd for at spesielt toåringene vil bli overstimulerte i barnehagehverdagen. De har også helt andre behov enn en fem-seks åring? Hva med de sensitive barna? Både dem som er sjenerte, men også dem som kanskje blir utagerende når det blir for mange inntrykk? Bygger vi kanskje fremtidens barnehage hvor det ikke er rom for alle typer barn?? Hva med sykdom? Er det mulighet for at barna kan bli oftere syke?

Mange å holde styr på

På de to minste avdelingene øker antallet barn fra 9 til 10. På min datters avdeling blir det seks ettåringer og fire toåringer. De er normalt tre ansatte. De skal få inn en ekstra ansatt i alle fall halve uka fordi denne ansatte skal deles med den andre småbarnsavdelingen. Jeg er fornøyd med de voksne, men stakkars dem som skal se hvert enkelte barns behov nå. Det er mange å holde styr på; de minste skal trygges, mens toåringene er inne i en periode hvor det skjer mye. Følelser skal reguleres, språkutviklingen skyter fart, noe som også kan gi mange frustrasjoner (de forstår mer enn de klarer å utrykke, og vil gjerne mer enn de får lov til). Det er viktig at de blir sett og forstått og møtt på en god måte.

Er barnehagen bare en oppbevaringsplass, mens vi foreldre er på jobb? I ukedagene er de fleste barn mer i barnehagen (våkentid), enn med foreldrene. Da er det viktig hvordan de har det i barnehagen, hvordan de blir sett og møtt både av de voksne, men også av de andre barna, om de er trygge, omsorgen som gis, laering av de sosiale kodene som råder i barnehagen, relasjonene som bygges, hva de laerer, om de får rom til fri lek og mulighet til å bli det beste av seg selv, det påvirker vel barnas utvikling i stor grad, og forbereder dem til livet senere?

Er barnehagen bare en oppbevaringsplass, mens vi foreldre er på jobb?