Vekst for folkehøgskolene
LEDER: Interessen for et folkehøgskoleår holder seg fortsatt sterk. I år vil 7700 unge velge seg et år på en av landets mange ulike folkehøgskoler.
Det er en interessant utvikling. Årets antall søkere er 20 prosent flere enn for ti år siden. Det er også spesielt å merke seg at antallet som søker seg til et folkehøgskoleår, er omtrent likt med de som avtjener førstegangstjenesten i forsvaret. Begge deler kan oppleves som en velfortjent men innholdsrik tenkepause før viktige valg om studieretning og karrierevalg skal gjøres.
Sosiologiprofessor Marit Haldar ved OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) er ikke i tvil om årsaken: Flere unge pådrar seg det hun kaller flinkhetssykdommer, og ønsker seg et pusterom etter en lang skolegang med prøve- og eksamenspress. Ifølge NTB kaller hun elevenes opplevelse etter skoletiden for «Pisa-sjokket». Da kan et år med meningsfull skolegang uten karakterpress vaere en god måte å ta seg inn på.
Både laerere, elever og foreldre kommer stadig med hjertesukk over det de opplever som urimelig press i den ordinaere skolehverdagen. Det gir seg utslag i krav om leksefri skole, fleksible ferier og økt laerertetthet. Frafallet på videregående er også et stort tankekors.
Helt fra de første skoleårene merkes dette med testing, prøver og kartlegging. Begrunnelsen om at man ønsker kunnskap om nivået både på undervisningen og på elevene, er god og velment. Men det kan vaere grunn til å spørre om dette har gått for langt. Saerlig er det viktig å undersøke om tester og kartlegging i for stor grad bruker den samme målestokken på alle, slik at individuelle evner og behov drukner.
Folkehøgskolene har lang tradisjon i Norge, og nå er mangfoldet i linjevalg omfattende og godt - fra mulige studieforberedende fag, til friluftsliv, reiser, språk, religion og politikk for å nevne noe. For bare 15-20 år siden stod folkehøgskolene overfor den motsatte situasjonen med synkende søkertall og fallende interesse. Behovet for omstilling og for å gjøre seg selv og linjevalgene mer relevante, har gitt resultater. Denne omstillingen har hatt minst like mye å si som ungdommens opplevelse av Pisa-sjokket.
Et mangfoldig og rikt folkehøgskoletilbud landet over er et viktig supplement. Ikke minst kan et slikt studieår bidra til økt mangfold, og til fornyet interesse hos den enkelte for å fortsette utdanningen.