Her står offshorekonflikten nå
STAVANGER: Streiken på norsk sokkel har vart i halvannen uke. Dette er situasjonen.
Fagforeningen Safe og Rederiforbundet brøt meklingen i årets riggoppgjør natt til tirsdag 10. juli. I første omgang la 669 arbeidere ned arbeidet. En knapp uke senere ble konflikten trappet opp. Nå er 1550 offshorearbeidere i streik. De streikende jobber hovedsakelig på flyttbare rigger, men noen arbeider også innen boreservice og forpleining på faste installasjoner. lønn og pensjon. De mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og hevder i tillegg at lønnsutviklingen har vaert dårligere enn for andre oljearbeidere. Rederiforbundet mener på sin side at meklingen ble brutt på grunn av et urimelig lønnskrav det ikke er mulig å innfri.
De andre fagforeningene i samme tariffområde, Industri Energi og DSO, har allerede akseptert og skrevet under på tilsvarende oppgjør. Safe organiserer om lag en tredjedel av totalen. At de andre allerede har sagt ja, kan gjøre det vanskeligere for Rederiforbundet å fire på kravene, fordi det vil legge føringer for senere lønnsoppgjør. Korsgaard fra Rederiforbundet sier på sin side at han håper Safe «kommer til fornuft». Han mener fagforbundet opptrer uansvarlig og viser til at bransjen har vaert gjennom en alvorlig krise. Rederiforbundet har også sagt at det vil vurdere lockout for å presse Safe, noe som vil eskalere konflikten. Forrige lockout i Norge var i 2004.
Som følge av streiken blir også om lag 1500 offshorearbeidere permittert fra sine jobber. Årsaken er at installasjonene stenges ned. Dermed er det heller ikke jobb til ansatte som er organisert i andre fagforeninger eller uorganisert.
I utgangspunktet kan en slik konflikt vare svaert lenge. En tilsvarende riggstreik i 2004 varte i nesten fem måneder. Ifølge Fafo-forsker Kristine Nergaard er dette en av de lengste arbeidskonfliktene av en viss betydning vi har hatt i Norge. Så langt har streiken gitt begrensede følger for produksjonen på norsk sokkel. Knarr-feltet er det eneste produserende feltet som er stengt ned. Der skjer produksjonen gjennom et skip. Shell er operatør på feltet.
Equinor, sokkelens klart største aktør, er ikke part i konflikten og har ingen ansatte i streik, men en rekke av de berørte installasjonene er på jobb for selskapet. Konflikten rammer imidlertid foreløpig ikke selskapets produksjon, og har ifølge pressekontakt Eskil Eriksen så langt ikke alvorlige følger for framdriften på berørte prosjekter.
Det virker foreløpig usannsynlig at striden blir løst ved tvungen lønnsnemnd, et virkemiddel regjering og storting kan sette i verk for å tvinge fram en avslutning på en arbeidskonflikt. Det skjer kun dersom det er fare for liv, helse og sikkerhet, eller at konflikten truer helt vitale samfunnsinteresser – for eksempel økonomiske. Siden produksjonen på norsk sokkel er rammet i liten grad, er de direkte økonomiske konsekvensene begrensede. Da en streik i 2012 rammet operatørselskapene, og dermed produksjonen, ble tvisten løst ved lønnsnemnd.
Den forrige store streiken på norsk sokkel var høsten 2016. Den gangen var det ansatte i oljeservice som streiket. Streiken varte i tre uker og satte 17 installasjoner på norsk sokkel ut av spill. Industri Energi tok ut om lag 300 medlemmer i Schlumberger, Baker Hughes, Halliburton og Oceaneering i streik. Som en direkte og indirekte følge av streiken ble i underkant av 600 ansatte i bransjeforeningen Norsk olje og gass’ medlemsbedrifter permittert. I tillegg varslet Rederiforbundet om 1700 permitteringer.