En bredere oljedebatt
UTSLIPP: WWF ønsker ikke en debatt for eller mot olje, vi vil diskutere hvorvidt staten bør slippe ut klimagasser og samtidig tape penger på det. Og vi vil diskutere dette med myndighetene.
I kommentaren «Uinteressant om Aasta Hansteen er lønnsomt» i Stavanger Aftenblad 7. juli, anklager Hilde Øvrebekk Lewis WWF Verdens naturfond og oljebransjen for å gå i skyttergravene i debatten om regnestykker WWF har gjort som viser at investeringer på norsk sokkel kan ende som tapsprosjekter. Karl Eirik Schjøtt Pedersen jubler over etterspørselen etter nyanser i debatten, og leverer så en hovedsakelig unyansert forsvarstale for lønnsomme olje- og gassprosjekter.
Debatten vi ønsker oss handler om så mye mer – og vi vil gjerne ha deltakelse fra både Finansdepartementet og Oljeog energidepartementet. Det er liten tvil om at oljebransjen i Norge i dag samlet sett er lønnsom. Det er heller ingen tvil om at vi som nasjon har vaert godt tjent med den oljen vi har funnet i våre farvann. Men noe holder på å endre seg, har kanskje allerede endret seg, og dette noe vil få store konsekvenser for hvilket land vi kan og vil vaere i fremtiden.
Selskapene tjener
For ikke lenge siden ble det publisert en artikkel i tidsskriftet Nature Climate Change som advarer mot at en ny finanskrise er i emning, og at den vil utløses av overinvesteringer i ulønnsomme fossile energiprosjekter. Den britiske sentralbanksjefen har lenge advart mot det samme. I en slik situasjon er det klokt å begynne å regne på hvorvidt det vil lønne seg for staten å investere skattepenger i olje- og gassprosjekter som vi kanskje ikke vil få noe igjen for.
I Norge ser vi at skatteinntektene fra olje- og gassprosjekter på sokkelen begynner å falle. Mellom 2005 og 2015 ble skatteinntektene fra sokkelen halvert. Samtidig økte skatteutgiftene, i form av gunstige saerfradrag, friinntekt og kort avskrivingstid for oljeselskaper på sokkelen. Gjennom flere rapporter har WWF vist at disse rammebetingelsene har skapt en situasjon hvor det i noen tilfeller vil vaere lønnsomt for oljeselskapene å investere i nye prosjekter, mens de samme prosjektene vil ende med milliardtap for fellesskapet.
Tross dette vil ikke regjeringen gjøre egne beregninger av hvorvidt statens andel i nye prosjekter kommer til å ende med tap eller gevinst. Svaret som gjentas fra Olje- og energidepartementet er at det er selskapene selv som er best egnet til å vurdere lønnsomheten på sokkelen. Det er skremmende, spesielt når vi vet at selskapene lener seg på energifremtidsscenarioer som ikke tar tilstrekkelig høyde for endringer i etterspørselen etter olje og gass og den fremadstormende fornybarsektoren.
Erstatninger
EU ønsker riktignok fortsatt norsk gass velkommen, men i den norske debatten glemmer vi å ta med at de samtidig jobber på spreng for å øke sin mottakskapasitet for billig naturgass fra land som USA, og at de erstatter både kull, olje og gass med fornybare kilder i et rasende tempo. I Storbritannia er nå fornybar energi blitt så lønnsomt at vind og sol utkonkurrerer gassen når den skitne kullkraften skal erstattes.
Det er fint å ha sikkerheten som Norge kan tilby i form av stabile gassleveranser tilgjengelig, helt til den dagen det ikke er behov for produktet vi leverer. Da er det vi som sitter med skjegget i postkassen, i form av tapte investeringer i rørledninger som blir stående tomme. Nettopp derfor er det interessant å diskutere hvorvidt investeringer som gjøres i dag, vil komme til å lønne seg, ikke bare for selskapene som bygger dem ut, men for staten som tar brorparten av risikoen ved investeringen.
WWFs poeng med å trekke frem eksempler som Polarled, Aasta Hansteen og Goliat er ikke å gråte over spilt melk i avisspaltene, men å forhindre at vi søler melken ut med viten og vilje. Da trenger vi en debatt som handler om mekanismene som gjør at norsk økonomi er bundet til andelen fossil energi i den globale økonomien, deriblant investeringsinsentivene som ligger i det norske oljeskatteregimet.
Uansvarlig
Ikke i noen annen bransje er det uinteressant om man går glipp av 8,4 milliarder eller ikke, som er det WWF har regnet at staten vil tape på sin andel av Aasta Hansteen-feltet. Eller Polarled, rørledningen som kan koste staten 13,6 milliarder kroner. Skal dette ikke bety noe for olje- og gassektoren og norske myndigheters bruk av skattepenger?
Hovedgrunnen til at Norge er et oljeproduserende land, har tross alt vaert bidraget det gir til velferdsstaten. For en miljøorganisasjon som oss virker det absurd å gå inn i utbygginger som bidrar til klimaendringer hvis vi i tillegg vet at det er noe vi taper penger på.
For finansministeren må det virke enda mer absurd å sende subsidier til sin kollega i Olje- og energidepartementet, uten å få solide lønnsomhetsberegninger tilbake som kan vise at staten vil få noe igjen for sin andel av investeringen. Sånt er ikke bare absurd – det er også uansvarlig.
Er dere virkelig fornøyd med dette, Søviknes og Jensen?