Egenevaluering
DRØS: Har du lyst til å snakke om oppførselen din denne uken? Hvordan synes du det har gått?
– Helt flott. Topp. Kunne ikke gått bedre.
– Du er sikker på det? Ingenting du angrer på?
– Nei. Og jeg skjønner ikke hvorfor alle plutselig er så sure på meg?
– Husker du vi har snakket om folkeskikk, og at nå som du har blitt større, må du ta litt hensyn til de rundt deg? Ikke bare albue deg frem for å stå foran på klassebilder? Du kunne latt den lille oldemoren gå foran deg i køen, kunne du ikke?
– Jo, kanskje. Men hun var så treg. Og liten. Og skrukkete. Det var ikke så lett å se henne. Dessuten, om jeg hadde gått bak henne, hadde jeg bare begynt å le av den løgna veskå. Sååååå teit bare.
– Men her om dagen da? Du vet vi ikke heier på bøller som har vaert ute etter å ødelegge for andre i årevis?
– Men han er ikke sånn, ikke når du blir kjent med ham. Dessuten sa han at han likte meg, og at det ikke var han som hadde gjort de greiene.
– Ja, men dette har vi snakket om. Du vet han lyver.
– Naehaei. Han sa han snakket sant. Og jeg sa ikke at de andre hadde feil. Jeg sa bare at de mest sannsynlig ikke hadde rett. Hvordan kan det misforstås liksom.
– Jeg synes du skal si unnskyld til de du såret da du sa han var den besteste og kuleste, mye bedre enn de andre. Tenk hvor mye arbeid de hadde lagt med for å finne ut av hva han hadde gjort.
– Jeg vil ikke. Dessuten har han så store muskler, jeg er mer redd for ham enn de andre her hjemme. Han har så mange tøffe våpen å leke med. Og noe som heter kosakker, som er en slags ninjaer. Hvorfor kan ikke vi ha ninjaer?
– Du må laere deg å leke med de andre også, ikke bare de som ser kulest ut. Og jenter. Husk at jenter kan vaere flinke også.
– Naehaei.. Okei då. Men jeg sier bare at jeg sa litt feil. For jeg mener det jo, det er bare at det kom litt feil ut.
– Ja, jeg vet det. Sånn. Nå skal du få Twitter-telefonen din tilbake. Men tenk litt på det vi har snakket om.
– Njada. Okeidå. Men den taskå va’ løyen. Du må innrømme det.
Naehaei.
Han sa han snakket sant.