Arkeologene har funnet en ny jernaldergård på Madla

FUNN: Den store utgravingen på Madla har avdekket en gård fra jernalderen. Her har det bodd en storkar, og arkeologene klør i fingere etter å åpne det som kan vaere graver.

– Helt sikre kan vi ikke vaere før vi åpner det opp, men hvis du ser på fargen på jorda her, og formen på det mørkere området, er det typisk for en grav.

Even Bjørdal skraper litt i kanten med graveskjeen sin. Det er knusktørt, men når det øverste, tynne støvlaget er borte, ser vi tydelig at det går markante linjer i et rektangel på bakken. Er det en grav? Hvem ble i så fall gravlagt her? Er det sjefen, siden det ligger andre, mindre, lignende flekker andre steder? Når levde han eller hun? Fikk han med seg noe i graven?

– Spennende. De fikk vel ofte med seg noe, gjorde de ikke det?

Wincent Rege er nysgjerrig. Aftenbladet var på gården hans for ikke så lenge siden. Da undersøkte arkeologer fra fylkeskommunen om han hadde funnet restene av en gammel bosetting på gårdstunet. Det viste seg at det ikke var verken jernalder eller vikinger på hans gård, men den historieinteresserte Rege får nå en spesialomvisning i det som virkelig er et funn.

Vi er ikke helt sikre, men... Rett ved Madlaleiren, på vei mot Revheim, ligger 5–6 menn og kvinner på kne og skraper i jorden. Gravemaskiner har fjerna det øverste jordlaget. Nå graves det for hånd i det som har ligget under. Området skal bli til et boligfelt, men i undersøkelsene som fylkeskommunen gjorde i 2012 av området, fant de ut at her er det fornminner. Nå har Arkeologisk museum startet jobben med å finne ut hva det er, og prosjektleder Even Bjørdal på Arkeologisk Museum framfører følgende linje flere ganger:

– Vi er ikke helt sikre, men...

De startet i mai, så det er en god del de ikke vet ennå. Men noe er de rimelig sikre på. Her har det bodd en storkar i folkevandringstiden, i tidlig jernalder. 300–600 etter vår tidsregning, sånn omtrent. De har funnet tydelige spor etter to langhus og flere mindre hus eller gårdsanlegg. Og størrelsen indikerer at vi snakker om en familie i det øvre lag. Gården har ligget flott til, ikke langt fra havet, med fruktbar mark, god oversikt og alt som skulle til for å huse en storkar.

Gårdsplassen kan minne om Jernaldergården på Ullandhaug. De finner rester etter ildsteder og stolpehull. Hus med en bo-del og lagerrom med en gårdsplass i midten. Fjøsdelen av huset har de ikke funnet ennå, men trolig dukker den opp. De har funnet en beltestein, en jernalder-lighter, og flere andre steinredskaper.

Graver

Litt bortenfor husene har de funnet det som kan vaere graver. De er ikke utgravd ennå, så hva som ligger nedi dem er umulig å si.

– Graver kan vaere gode steder å finne gjenstander. Folk fikk gjerne med seg noe i graven, alt etter hvem de var og hvilken status du hadde. Det er alltid ligg ekstra spennende når vi finner det som kan vaere graver, sier Bjørdal.

I dette området er det tidligere gjort mange funn. Og når arkeologene går løs på et område rundt Hafrsfjord, kan man ikke unngå å stille spørsmål om vikinger. På et tidspunkt i historien gikk det jo voldsomt for seg i Hafrsfjord, og spørsmålet er om dette kan ha vaert en gård som forsynte slaget med folk og blod.

Svaret er at det nok har bodd folk her i vikingtiden også. Hus fra den tiden har de foreløpig ikke funnet.

– Vi har stort sett spor etter bosetting fra jernalderen, men vi er tidlig i prosessen. De endelige konklusjonene må vi vente litt med. Det er fremdeles mye som skal graves opp og undersøkes, sier Bjørdal.

Rogaland er rikt på fornminner. Arkeologer finner stadig nye spor etter tidligere tider. Sånn sett er ikke funnet av gården på Madla noen sensasjon, men ny kunnskap vil vi definitivt få. Aftenbladets besøk kommer tidlig i prosessen, og hva som faktisk skjuler seg på gården vet det ikke før et godt stykke ut på høsten.

«Noe» Bjørdal

forteller om en herremann med navn Helliesen fra Stavanger Museum som reiste rundt og registrerte fornminner. Han fikk beskjed om at på det høyeste punktet her hadde det ligget en stor gravhaug, en steinbygd kammergrav. Den eneste lignende graven som fortsatt er bevart er den som Wincent Reges oldefar fant på Rege, de såkalte Regehaugene. I graven på madla ble det etter sigende funnet et bronsesverd en gang rundt 1850. Det indikerer at stedet tilhørte noen med en viss status, en i høvding-segmentet. Derfor kan det også dukke opp funn fra bronsealderen her, altså et par tusen år eldre enn gården fra folkevandringstiden.

Rett før vi går forteller Bjørdal at det er blitt funnet «noe mer» her, noe «svaert spennende». Akkurat hva det er vil han ikke si så mye om ennå, men noe er det.

– Vi får snakkes igjen senere. Det er flere interessante områder er oppe vi skal se naermere på, blant annet disse gravene. Gi oss litt tid, så kan vi fortelle mer, og vaere litt sikrere på hva dette har vaert for slags sted.

Ok. Hvis det har ligget i jorden i noen tusen år, får vel vi klare å vente til i høst.