Når maten tørker bort
LEDER: En storstilt dugnad trengs for å skaffe nok mat til dyrene i landbruket. Men Staten bør vaere forsiktig med å love nødhjelp.
Situasjonen for bøndene er alvorlig. Tørken som har rammet Sør-Norge vil uansett få konkrete konsekvenser for matproduksjonen, men hva kan gjøres for å dempe skadevirkningene? Da Gladmat-festivalen åpnet onsdag, understreket bonde og styreleder Inger Lise Rettedal alvoret. Mangelen på fôr til dyra kan føre til mindre besetninger, mindre kjøtt på markedet, mindre melk, yoghurt og rømme og smør.
Vi har hørt historier om bønder som oppnår å høste bare en femtedel av det vinterfôret de pleier å få. Da sier det seg selv at noe må gjøres dersom dyra skal få nok å spise gjennom vinteren.
Torsdag møtte landbruksminister Jon Georg Dale bønder i Vestfold som sliter med å få nok fôr. Han kunne like gjerne reist til Jaeren eller Telemark. I matfylket Rogaland er situasjonen alvorlig mange steder.
Avisa Nationen skriver at flere fagfolk oppfordrer bønder til å tenke nytt. For å slakte ned melkekyr på grunn av svikten i avlingene er det absolutt siste tiltaket som bør vurderes. En melkeku lar seg ikke erstatte i en håndvending, ettersom det tar flere år å ale opp en ny. Og en storstilt reduksjon i tallet på melkekyr vil bety at det blir mangel på melk, smør og andre meieriprodukter.
På den annen side er det kanskje en del sauebønder som kan vurdere å redusere vinterbesetningene sine. Det er allerede stor overkapasitet på produksjon av lammekjøtt, og over 2000 tonn ligger på fryselager.
Hva kan Staten, og landbruksministeren gjøre for å hjelpe? Vel, det er ikke aktuelt med nye jordbruksforhandlinger, slik Bonde- og småbrukarlaget har vaert inne på. Dette er heller ikke ønsket av Norges Bondelag, som er den overlegent største av de to landbruksorganisasjonene. Frakttilskudd for å frakte fôr fra de delene av landet hvor det er overskudd?
Dette avviser Dale fordi det i så fall burde vaert del av Jordbruksavtalen. Økt import av kraftfôr blir uansett nødvendig, mens import av grovfôr som beitegras, silo, høy og halm innebaerer fare for sykdommer og spredning av uønskede ugrasfrø.
Dale er redd for å gi signaler om nødhjelp, fordi han frykter at det vil føre til at bønder venter med å ta grep på egen hånd. Det er fornuftig av ham.
Den ekstreme situasjonen må først og fremst føre til en storstilt dugnad i norsk landbruk.