Den store turiststrømmen

FOR MANGE: Overturisme er et nytt ord, men nå er spørsmålet om vi har det eller ei, og om den vil innhente oss.

Hvordan vil vi egentlig oppleves? Elisabeth Saupstad og Harald Minge argumenterer i et debattinnlegg i Aftenbladet 15. juli for at vi fortsatt har god plass til flere turister av alle slag. Det påpekes at vi, takk og pris, ikke har samme utfordringer som Barcelona og Venezia. Men er vi på vei dit?

Som alle andre toneangivende reislivsaktører heiser de fanen baerekraft, og det påpekes at vi må passe oss slik at det ikke går med oss som med mange andre større turistmål – at suksessen til slutt undergraver sitt eget livsgrunnlag, slik at vi som bor her blir satt på sidelinjen. Selv om vi enda ikke har kommet så langt at det er noen full krise, så er vi på stø kurs i feil retning. Da er det på sin plass å rope et varsko, uten derved å gjøre seg skyldig i krisemaksimering.

God plass

Selv om det er god plass til mange flere turister, mange steder i regionen, så har vi en reell utfordring på Preikestolen – ikke når det gjelder logistikk og infrastruktur, men når det kommer til omdømme. Forrige helg var jeg på turistforeningens publikumssuksess Skåpet, og traff en hyggelig belgisk familie. De skulle selvsagt til Preikestolen, men var veldig i tvil om de ville forlate paradiset på Skåpet til fordel for folkehavet på Preikestolen. Tilsvarende sier de fleste turfolk som jeg treffer at de ikke lenger går til Preikestolen om sommeren, annet enn når de har besøk av en onkel fra Amerika. Så forsøker jeg å forklare som best jeg kan at det er ikke så ille, det er morsomt å studere alle folka, og du kan gå om kvelden om du vil ha fred og ro.

Uansett hva som er realiteten, er det et faktum at vi som lokalbefolkning, mange nordmenn og kvalitetsbevisste tilreisende nedvurderer Preikestolen fordi vi synes det er for mye folk der. Derved har vi allerede nådd en slags grense. Ikke fordi det er umulig å fote seg langs stien, ikke fordi det mangler system på tilretteleggingen eller er fullt på platået, men fordi menneskemengden svekker opplevelsen.

Løsning?

Hva er da løsningen til Saupstad/Minge og det meste av reiselivs-Norge? – Jo vi skal pøse på med flere turister av alle nasjonaliteter og alle kategorier. Tross de utfordringene vi ser komme, skal det satses både på mer cruise, flere lavpristurister, flere bobiler, flere flyreiser og flere kvalitetsbevisste opplevelsesturister. Problemet med denne strategien er bare at volumturismen ødelegger for dem som vil satse på kvalitet. Vi kan ikke satse på alt samtidig, vi må bestemme oss for hva vi vil ha mere av og hva vi må forsøke å begrense. Det er langt fra behov for noe forbud på lenge enda, men det er bedre å gjøre noen grep for å styre utviklingen i forkant.

Spesielt i et baerekraftperspektiv blir den ukritiske vekststrategien destruktiv. Stavanger kommune har fått beregnet hva som er de samlede klimaeffektene av turismen i kommunen. Hele 90 prosent av klimagassutslippene fra turismen kommer fra cruise og flyreiser. Skal det i det hele tatt gi noen mening å snakke om baerekraftig utvikling av reiselivet, så man ta inn over seg at antallet cruisepassasjerer og lange flyreiser må reduseres.

Den gode nyheten i dette er at både hensynet til klima og behovet for å unngå overturisme helt entydig trekker i samme retning: La oss satse på kortreiste, kvalitets- og miljøbevisste reisende som blir lenge i regionen og bruker lokale tilbud, inklusive det norske publikummet. På den måten kan vi både redde verden og sørge for at vår region fortsatt er et godt sted for oss fastboende, gjerne sammen med turistene som kommer hit.