Filip Ingebrigtsen: – Kvelder som denne i Monaco er verdt alt slitet og alle forsakelsene
MONACO: 3.30,01, 3.31,18 og 3.31,46. Filip, Jakob og Henrik Ingebrigtsens personlige rekorder på 1500 meter gir snittid 3.30,88. Beste brødretrio i verden.
– Det er ekstremt kult å vaere en av tre brødre som skaper historie, sier 17-årige Jakob Ingebrigtsen til Aftenbladet i det han klatrer inn og tar hedersplassen i helikopteret som skal ta oss fra Monaco til flyplassen i Nice.
Det er dagen etter vidunderkvelden på Stade Louis II. y Den kveldenFilip Ingebrigtsen senket eldstebror Henriks norske rekord fra 3.31,46 til 3.30,01.
Den kvelden tenåringen Jakob senket sin personlige rekord fra 3.36,06 til 3.31,18. Den kvelden to brødre fra Sandnes ble nummer 3 og 4 i verdens beste 1500 meterfelt der åtte mann løp under 3.32 og 11 under 3.33.
Den kvelden Jakob Ingebrigtsen satte verdensrekord for klassen U18 og europarekord for klassen U20. Verdens beste 1500 meter-løper denne sesongen, Thimothy Cheruiot, vant med 3.28,41, verdensmester Elijah Montonei Manangoi ble nummer to med 3.29,64.
To kenyanere først, deretter to fra Sandnes, og det i Monaco.
– Hvis det var noe løp jeg kunne drømme om å bli nummer 4 og vaere fornøyd, så måtte det vaere i Monaco, her vil alle de beste vaere med. Det er helt sykt, og tiden, den er spinnvill.
– En verdensidrett
–Jeg ble helt målløs da jeg så 3.31,18, det er vanskelig å fatte også nå dagen etter, sier Jakob Ingebrigtsen.
– Sannsynligvis finnes det heller ikke to brødre som har en slik snittid som disse tre fra Sandnes. De presterer helt unikt, og det i en verdensidrett, understreker Daniel Wessfeldt overfor Aftenbladet.
Elijah og Georges Meitamei Manangoi (17-åringen som vant da Jakob tok sølv under U20 VM i Finland nylig, er blant dagens konkurrenter, de har 3.32,16 i snittid. Det er med og understreker Ingebrigtsen-brødrenes eventyr.
Svensken Wessfeldt kjenner friidretten fra innsiden, er direktør for JRS Sports Management i Malmø og lisensiert agent hos Iaaf, det internasjonale friidrettsforbundet.
Han er Ingebrigtsens manager og vet inderlig vel at han har egeninteresse av å snakke opp brødrene.
Prestasjonene er bevis
– Det behøves ikke, tidene og prestasjonene taler for seg selv. Dette er ikke ski, ikke langrenn, dette er en verdensidrett, gjentar Wessfeldt og understreker med det hvor vanvittig vanskelig det er å hevde seg. At det handler om 1500 meter, den mest prestisjefylte distansen ved siden av 100 meter, er bare med og løfter prestasjonene enda mer.
– Jeg håper folk i Norge skjønner hva disse guttene presterer, sier Wessfeldt.
Filip Ingebrigtsen legger ikke skjul på at de er spesielle, at de driver en idrett som er spesiell.
– Det handler alltid om å bli bedre. Hadde jeg løpt 3.29,5 på fredag, ville jeg tenkt at jeg skulle hatt et godt halvsekund til for å slå Mo Farahs europarekord.
–Sånn er dette en liten forbannelse, du blir aldri fornøyd, men det også grunnen til at vi stadig blir bedre, forklarer Filip.
– Gjert er fantastisk
Han og Jakob er begge nøye med å fremheve trenerpappa Gjert Ingebrigtsen.
– Gjert er fantastisk. Han trener oss for disse tidene, for disse løpene. Han ser hva vi har inne, han ser det vi ikke ser selv. Prestasjonene viser at han gjør ting rett, skryter Jakob.
– Gjert er proff. Folk aner ikke hva som ligger bak. Ingen andre enn Gjert, ikke en gang jeg, trodde på disse tidene og disse resultatene da foten var så vond for to måneder siden at jeg ikke kunne gå på den, forteller Filip.
– Han satte sammen et perfekt treningsopplegg i forhold til skaden. Den forståelsen han har for toppidrett, er unik, mener norgesrekordholderen.
– Dere forsaker mye for å bli verdens beste løpere. Er det verdt det?
– Når du får igjen sånn som i Monaco, føler du at det er verdt alt slitet og alle forsakelsene, sier Jakob.
Pusjet videre etter skader
Filip har slitt med skader og sykdom, han har vaert på nippet til å gi seg, EM-tittelen i 2016 og aller mest VM-bronse på favorittdistansen i fjor, har pusjet ham videre.
–Klart det koster, Jakob for eksempel, har trent målbevisst for dette før han ble tenåring, klart han har forsaket mye. Derfor er det så fantastisk det han presterer, sier Filip.
Mens vi sitter på Nice Côte d’Azur-flyplassen og venter på fly i hver vår retning, undertegnede til Stavanger, og Jakob til Zürich for å dra opp i høyden til St. Moritz, blir 17-åringen stadig gjenkjent og bedt om å stille på bilder.
Vennlig smil og ja til alle
Han syns det er helt i orden, alle får et vennlig smil og ja.
– Klart det. Det betyr mye at folk følger med, at de syns det er gøy, støtter og unner oss fremgangen.
– Dessuten betyr det mye at hele familien støtter oss, og at kjaeresten (Elisabeth Asserson) er med på noen av løpene. Det var veldig gøy å ha hun her, smiler 17-åringen.
– Hvor skal det ende?
– Vanskelig å si, vi trener mye, løper fortere og fortere.
– Tiden i Monaco er ekstremt mye bedre enn jeg regnet med, trodde ikke jeg skulle vaere der (3.31,18) før om flere år.
– Det er så drøyt, så sykt, så stort, at jeg tror jeg må ha noen dager til før jeg forstår det, sier Jakob Ingebrigtsen før han går ombord på flyet til Zürich.