Tørre elver gir godt sjøfiske i kilenoter
FISKE: Lakseelvene i Rogaland er enten stengt for fiske eller pålagt store, frivillige restriksjoner. Nå ber elvefiskerne om solidaritet fra sjøfiskerne og vil ha øyeblikkelig stans i fisket utenfor tørrlagte elver.
Det har lenge vaert en konflikt mellom sjøfiske og elvefiske etter laks. I år topper den seg på grunn av tørre elver. De kjente lakseelvene våre er redusert til bekker og fossene er som dryppende vannkraner. Dermed står laksen og stanger i havet utenfor elvemunningene og lure på hva i alle dager den skal finne på. Instinktene sier at den må opp i elva for å føre slekta videre, men veien opp til et seksualliv er tørr som skrei på hjell. «Ekstremt lite fisk» skriver Sigbjørn Skjørestad i en fersk rapport om tilstanden i Ognaelva til fylkesmannen.
Avsluttes 5. august
Aftenbladet har snakket med kilenotfiskere som beskriver en annen virkelighet. Fisket i sommer har vaert godt. Aftenbladet har ikke funnet noen som vil stå fram og fortelle dette, men i ett tilfelle ble vi fortalt at kilenota er «så full at det nesten ikke er gøy lenger». Laksefisket i sjøen er en grunneierrett, som krever at du har eiendom som grenser til sjøen. Redskapen som brukes består av et ledegarn som er festet i land eller i en grunne, og som leder ut til en fangstinnretning. Kilenota fanger etter ruseprinsippet og stenger fisken inne. 66 personer har registrert seg for dette fisket i Rogaland, men de leverer ikke fangstrapport før etter at fisket er avsluttet. Det finnes derfor ingen offisielle tall ennå. Rogaland er delt inn i tre soner. Kilenotfisket i den siste sonen blir avsluttet 5. august.
Krise
I Rogaland Jeger og fiskeforeningen er frustrasjonen stor. Oddvar Vermedal forteller om krise. Han har aldri opplevd tilsvarende tilstander i elvene. Samtidig forteller han om elveeierlag som tar ansvar. Noen elver er stengt mens andre har innført strenge restriksjoner.
– I denne krisesituasjonen burde vi kunne forvente solidaritet fra de som fisker i sjøen. Siden det ikke skjer, siden de fortsetter å ta opp fisken som skulle vaert oppe i elvene nå, krever vi at Miljøverndirektoratet øyeblikkelig stanser fisket. Det uforsvarlige fisket kommer til å gjøre stor innhogg i bestanden.
Han forteller at situasjonen mange steder er prekaer. Sidebekker og småelver er helt borte.
– Dermed mister vi årsklasser med yngel. Sjøfiskerne er helt avhengige av at det kommer nok fisk opp i elvene og gyter. Nå fisker de opp våre felles settepotetene. Det de gjør er derfor svaert kortsiktig, sier Vermedal.
Apellen hans går to veier: Solidaritet fra sjøfiskerne og inngripen fra Miljøverndirektoratet.
Ikke lenger naering
Tidlig på 1990-tallet var det mer enn tre tusen personer som rapporterte fangst med faststående redskap. I dag er det om lag tusen personer som driver slik fiske, men bare halvparten av dem bor idet tørkerammede sør-Norge.
Nyere undersøkelser viser at de fleste som driver sjølaksefiske i liten grad driver det som et naeringsfiske.
Raoul Bierach i Miljøverndirektoratet sier at målet med fiskereguleringer er å sikre at det er nok gytefisk igjen i elvene etter at fisket er avsluttet.
- I år var det i følge rapporten fra NINA ingen tegn til unormalt dårlig innsig av laks til regionene i Rogaland. Det ble derfor ikke vurdert at ekstraordinaere tiltak var nødvendig. Reguleringene har ikke som mål å hindre at fisk tas i sjøen til fordel for i elv eller omvendt – kun å tilpasse det samlete beskatningstrykket. Vi har fremdeles ingen informasjon som tilsier at det samlete beskatningstrykket generelt vil bli for høyt, og vil derfor ikke iverksette ytterligere tiltak nå, sier Bierach til Aftenbladet.