Frelse og terror

GJESTEKOMMENTAR: Aum Shinrikyo er yogagruppen som utviklet seg til en terrororganisasjon. Hvordan kunne det skje?

6. juli henrettet japanske myndigheter lederen for den nyreligiøse gruppen Aum Shinrikyo sammen med seks av hans tilhengere. Denne uken ble også de seks andre dødsdømte medlemmene henrettet. Det var med gassangrepet mot T-banen i Tokyo 20. mars 1995 at Aum Shinrikyo ble verdenskjente. 12 mennesker ble drept og flere tusen skadet i et angrep hvor det ble spredt saringass på fem ulike T-banelinjer midt i morgenrushet. To dager senere stormet 3500 politifolk 25 sentre knyttet til gruppen over hele Japan. Der oppdaget de produksjonsanlegg for kjemiske våpen. Men ikke bare det; det ble klart at angrepet på T-banen i Tokyo langt fra var den eneste forbrytelsen gruppen var ansvarlig for.

Startet fredelig

Aum Shinrikyo startet som en fredelig yoga- og meditasjonsgruppe i 1984. Den ble etablert av Shoko Asahara, en blind 29-åring med bakgrunn som akupunktør. Gjennom å forsake verden og fordype seg i meditasjon og yoga kunne tilhengerne oppnå frelse. Men ikke bare det - de kunne redde resten av verden, som var kommet på en feil og farlig kurs som kunne ende i total utslettelse i en endetidskrig, muligens med atomvåpen. På høyden blir det anslått at gruppen hadde mellom 40 000 og 60 000 medlemmer på verdensbasis. Den største kontingenten befant seg i Russland, med rundt 35 000 aktive medlemmer, hvorav 5500 munker. I Japan nådde medlemstallet rundt 10 000. Medlemmene ble oppfordret til å donere alt de eide til Aum. De mest iherdige gjorde også det og gikk inn i klosterlivet. Samtidig drev gruppen alt fra elektronikkbutikker til meditasjonskurs. Og på den mindre legitime siden produserte de narkotika som ble videresolgt til den japanske mafiaen. Økonomien blomstret.

Det første drapet

Men hva var det så som gikk så galt? For det første endret Asaharas laere seg i 1988. Verden kunne ikke lenger frelses fra katastrofen. Kun eliten av Aum Shirinkyo-medlemmer kunne reddes, og da bare ved å følge Asaharas laere i ett og alt. Lojaliteten ble satt på tøffe prøver gjennom asketiske ritualer. Medlemmer ble senket i iskaldt eller brennhett vann. De ble banket opp for å renses for urene tanker. Siden medlemmenes frelse stod på spill, var ikke voldsbruk ondt, det var en kjaerlighetshandling. Det hele kulminerte da et medlem døde i et ritual og gruppen bestemte seg for å dekke over ulykken. Asahara tilpasset laeren ytterligere. Dødsfallet var ikke gruppens skyld; det var offeret som ikke var tilstrekkelig åndelig rent. Et vitne til hendelsen, Shuji Taguchi, hadde fått nok. Han ønsket å forlate gruppen og underrette myndighetene. Så langt kom han aldri før han ble myrdet. Og nå var mønsteret etablert - den innerste kjernen av Aum Shinrikyo var for alltid bundet sammen av drap og påfølgende dekkoperasjoner.

Terrorgruppe

Aum Shinrikyos ideologi utviklet seg i en stadig mer dystopisk retning. Nå ble Satan introdusert som en personifisering av de mørke kreftene gruppen kjempet mot. Ja, selv tilsynelatende hengivne medlemmer kunne utsettes for Satans lumske fristerier. Man begynte å se potensielle avhoppere og spioner overalt. Og det begynte da også å danne seg en reell opposisjon mot gruppen. I 1989 ble en forening kalt “Aums ofre” dannet, under ledelse av advokat Tsutsumi Sakamoto. Allerede senere samme år myrdet gruppen både ham, kona hans og deres 14 måneder gamle sønn. Året etter stilte gruppen med en rekke kandidater til valget. Alle tapte så det suste, og de ble latterliggjort i mediene. Som igjen styrket gruppens oppfatning om en ond verden.

Ikke lenge etter valgnederlaget begynte gruppen å produsere masseødeleggelsesvåpen. Etter flere mislykkede forsøk på å angripe offentligheten med biologiske våpen var gruppen i 1994 klar til sitt første angrep med saringass. Rundt 600 ble skadet og sju mennesker døde. Angrepet på T-banen i Tokyo fulgte året etter. Hvor mange drap Aum Shinrikyo egentlig stod bak, er uklart. Japanske myndigheter konkluderte med minst 31. Minst åtte personer døde som følge av gruppens ekstreme ritualer.

En vei til frelse

Men hvordan kunne så mange mennesker bli involvert i en gruppe som var så destruktiv? Mye av svaret ligger i at flertallet av tilhengerne ikke visste hva som foregikk. De så bare en vei til frelse - gjennom yoga, meditasjon og en messias de kunne tro på i en ond verden. For Asahara og hans indre krets av medsammensvorne var det annerledes. De visste, og de deltok, noen under press, tvang og trusler, andre med en fanatisk dedikasjon til gruppens mål. Dessverre finnes det i mange slags ideologisk styrte miljøer en vilje til å konstruere ytre fiender. Ser man dem som tilstrekkelig onde, kan man rettferdiggjøre å ta i bruk ekstreme midler. Og det skjer gjerne i en glidende overgang hvor man kan gå lenger og lenger. Det - mer enn rare ideer - er det viktigste for å forstå Aum Shinrikyos vei mot katastrofen. For de er unike blant nye religioner i indre og ytre voldsbruk. Og det skal vi vaere takknemlige for.

De så bare en vei til frelse gjennom yoga, meditasjon og en messias de kunne tro på i en ond verden.