Først brant 190 griser inne – så tok giftig plante livet av ni ammekyr
UHELDIG: – De siste årene har ikke gått min vei, sier Jarle Haugsland til Suldalsposten.
18. august 2016 var gårdbruker Jarle Haugsland ute på slått da driftsbygningen begynte å brenne. Sønnen fikk berget ut alt storfe og 140 griser, men 190 griser brant inne.
– Nå har vi bygd opp driftsbygningen etter brannen og satte inn 30 nye kyr i vinter. Dette var første sommeren på beite. Et beite vi alltid har brukt, både oldefar, bestefar, far og jeg. Det har aldri vaert problemer før, forteller bonden på Østerhus, ei fjellbygd ovenfor Erfjord i Suldal kommune.
Ikke i form
10 av de 30 ammekyrne gikk på beite i liene ovenfor Østerhus. For tre uker siden oppdaget bonden at det ene dyret ikke var i form.
– Den ville ikke ha mjøl (kraftfôr) og pisset blankt for å si det rett ut. Det er ikke normalt, for urinen skal vaere gul. Da tenkte jeg at det måtte vaere nyreproblemer og tilkalte veterinaer. Dagen etter var det tre til sjuke, og så gikk det slag i slag. Voldsomt fort, sier Jarle Haugsland, som er KrFpolitiker i Suldal.
Ved nyresvikt blir ikke blodet renset og dyrene kreperer raskt. Ni av ti dyr som gikk på det aktuelle beitet ble sjuke. Tre kreperte, seks ble avlivet for det ikke var håp. Saken har ført til at Mattilsynet og Fylkesmannen i Rogaland har slått alarm. Tørken øker faren for romeplanteforgiftning, som i 1992 skal ha tatt livet av 130 storfe i Norge.
Myndighetene tror planten rome (Narthecium ossifragum) kan ha tatt livet av Haugsland sine dyr. Romeplanten vokser i myr-områder, har gule blomster og er middels høy. I en vanlig våt sommer ville kyrne aldri gått ut i myra for å beite. For storfe gir planten nyresvikt, mens sauer får problemer med leveren.
Økonomisk tap
Bonden regner med et økonomisk tap på et par hundre tusen kroner.
– I den situasjonen vi er nå - der vi skal bygge opp gården og dra det i gang etter å ha knekt ryggen - så er ikke dette noe stas. Vi må begynne på nytt og det var ikke dette vi trengte. Vi må jo gi gass og prøve igjen, men når man opplever sånt gang etter gang, så gjør det noe med en. Vi har ikke mistet motet, men man blir merket av en slik knekk, sier Jarle Haugsland, som la om fra smågris til slaktegris etter brannen. Han har konsesjon på 2100 slaktegris årlig - med 600 per innsett.
Veterinaer i Suldal, Klara Bakka, mener det viktigste er at andre bønder og dyrleger er blitt gjort oppmerksom hvis dyr dør på beite.
– År som er utenom det vanlige, kan det oppstå litt nye ting, som kanskje ikke er så vanlige, sier hun.