Konspirasjoner fra Aftenbladet?
TØRKEN: En lederartikkel i enhver avis bør vaere basert på fakta, og ikke synsing eller direkte gal informasjon.
Det var ikke lederen i Aftenbladet den 25. juli.
I lederen påstås det at «nå er endringene her, og de er dramatiske». Er det så sikkert? y Det absolutte antall dødsfall på jorda grunnet skogbranner, vulkanutbrudd, jordskjelv, stormer og flom, jordskred, kollisjoner, ekstrem temperatur og tørke hadde et maksimum i perioden 1920-29 (årlig vel 500.000). Siden har de falt jevnt, til under 100.000 årlig i perioden 2000-09.
Nedbrent areal i USA, grunnet skogbrann, hadde et maksimum i 1930 (vel 200 mill. dekar), men har etter 1950 holdt seg på ca. 20 prosent av dette.
Totalt antall orkaner som har nådd land i USA har falt jevnt siden år 1900, mens de sterkeste orkanene (styrke 4+) har vaert uendret.
Hvert år
Det settes globale varmerekorder hvert år, et eller annet sted. Det samme gjelder kulderekorder. Så også i år. Den globale middeltemperaturen, basert på satellittmålinger, var i juni 2018 den samme som i i juni 1987.
Lederen hevder at mengden is i Arktis har aldri vaert så liten i moderne tid. Dansk meteorologisk Institutt, som antakelig har best oversikt over isen i Arktis (polarportal.dk), mener noe annet:
Volumet av sjøis var 24.7.18 ca. 2 mill. km3 større enn normalen, og rundt 3 mill. km3 større enn i 2016 og 2017 (men litt lavere enn i 2014).
Siden 1.9.2017 har mengden
is på Grønland økt med ca. 600 Gt (milliarder tonn). Det er 150 - 200 Gt mer enn normalt, og 4-500 Gt mer enn i perioden 2011 - 12.
Det beste og billigste
Om noen, er det i dette tilfellet lederskribenten i Stavanger Aftenblad som er konspirasjonteoretikeren. At samspillet mellom mengden karbon i atmosfaeren og klimaet er mer komplisert enn tidligere antatt, er imidlertid korrekt.
Så komplisert at de klimamodellene som FNs klimapanel bygger sine scenarier på, ikke er til å stole på i det hele tatt. De ligger betydelig over observasjonene til nå.
Flere burde høre på den danske professoren og statistikeren Bjørn Lomborg, som skriver at det beste og klart billigste vi kan gjøre, er å forberede oss gjennom å bygge infrastruktur som kan redusere konsekvenser av unormale (men naturlige) hendelser.