Går verden av hengslene nå?

KOMMENTAR: Mens ferievaeret holder seg, tørker bondens åker ut. Og verden er varmere enn noensinne. Går det galt nå?

Det settes varmerekorder over store deler av kloden denne sommeren. Det er slett ikke bare hyggelig. Klimaendringer gir kraftige konsekvenser som det er vanskelig å unngå. Men vi må på flere måter forberede oss, og forbedre oss når det gjelder å møte disse utfordringene.

Sammenhengen

At verden i tillegg har begynt på en regulaer handelskrig, gjør ikke utsiktene spesielt lysere. Klima og baerekraftspolitikk kan ikke ses helt utelukket fra handelspolitikk. Disse to tingene kan gripe inn i hverandre, og kanskje på en uheldig måte.

La oss starte med det hjemlige og naerliggende: over store deler av Sør-Norge går alarmen om manglende produksjon av for til dyra. Det er allerede tydelig at slakting som følge av formangel kommer til å skje. Dette går ut over bøndenes økonomi de naermeste årene. Selv om vaeret skulle snu, er det for sent for dette årets produksjon, og det tar tid å bygge opp ny buskap. Vår fra før av lave selvforsyningsgrad av matvarer, reduseres ytterligere.

Fra Nord-Norge meldes det også om forkrise. Det betyr at bønder i nord ikke kan få hjelp fra sør, og heller ikke omvendt. Og tørken herjer også i Europa for øvrig, noe som betyr at for rett og slett blir vanskelig å få tak i for alle, selv om importviljen er aldri så stor. Og når knapphet oppstår, øker prisen på det lille som er tilgjengelig. Ser vi for oss en utvidelse av den igangsatte handelskrigen, er det ikke så vanskelig å forestille seg handel som et langt mer intrikat forhandlingskort nasjoner og verdensdeler imellom, enn vi har vaert vant til.

Vannmangel

Situasjonen her hjemme går ut over matproduksjon. Ikke så vanskelig kanskje å få tak i mat fra andre steder, i alle fall ikke med det første. Men det er tørke også i USA, der sørlige og vestlige deler av landet er rammet. Varmerekorder i Canada, Midtøsten og Afrika får mange til å spørre om bebodde deler av kloden kan bli ubeboelige for mennesker. Og i Japan og andre deler av Asia er det eksempler på flom og jordskred som ødelegger både avlinger og tar livet av mennesker. Oppi dette kommer den fra før kjente advarselen om at vann blir en knapphetsressurs i stadig større deler av verden. Og at vannmangel baerer i seg i kimen til krig. Vann er som kjent en forutsetning for matproduksjon, men helst i passelige mengder. Det har vi laert i år.

Gjennom verdens handelsorganisasjon, WTO, har vi de siste tiårene opplevd et gjensidig ønske de 164 landene imellom om å bygge ned handelshindre og å lette handelen med de fleste typer varer. Globaliseringen, godt støttet av en omfattende teknologisk utvikling, har knyttet verden tettere sammen. Det gjør at stengsler ved grensene oppfattes som unaturlig. Fri bevegelse av ulike typer handelsvarer og mennesker har blitt en naturlig del av dette.

Protestene mot frihandelssystemet har vaert mange og begrunnelsene ulike. Mest relevant har protestene fra u-landene vaert. Globalisering har for mange vaert urettferdig, og fattige land med uutnyttede naturressurser har blitt taperne. De rikeste har profitert mest på dette.

Det er et tankekors at stadig større deler av verdens rikdom konsentreres på stadig faerre hender. Denne utviklingen har vaert grunnlaget for de mange og omfattende protestene vi har sett hver gang WTO-landenes representanter samles for å videreføre sine handelsavtaler.

Tenkepause

Nå har dette snudd. Flere land ønsker å bringe det de oppfatter som USAs brudd på WTO-avtalen inn for organisasjonen. WTOs formål er nettopp å bygge ned tollbarrierer og å forhindre diskriminerende handel, noe mange mener at USAs nye politikk under Donald Trump bryter med. USAs president mener det er urettferdig at andre land tjener på handel med USA, mens landets eget handelsunderskudd vokser.

USAs svar på utviklingen har vaert å trekke landet både fra klimaavtalen fra Paris, fra handelsavtalen med Canada og Mexico, samtidig som Trump innfører toll som rammer Kina og EU. EU kan etter presidentens utsagn ikke lengre regne med at USA er en venn og alliert. Også Nato-samarbeidet settes på prøve.

Det er mange som mener at globaliseringen i sin ytterste konsekvens også har en skadelig effekt på klimaet. Det kan derfor godt tenkes at det er nyttig med en tenkepause i videreutviklingen av globaliseringen og av frihandelen. Men mens verden åpenbart varmes opp som følge av klimaendringer, og flere områder står i fare for å miste sine muligheter for å produsere mat, kan det umulig vaere noen fornuftig løsning å starte en handelskrig samtidig som man forsøker å undergrave arbeidet med å begrense de skadelige effektene av klimaendringene.

Knapphet og omfattende handelsrestriksjoner kan bidra i feil retning når det gjelder matvareforsyning og fattigdomsbekjempelse. Da er det et tankekors at nasjoner fjerner seg fra internasjonale avtaler og forpliktelser, i den tro at det er det som tjener landets egne interesser.

Verden trenger økt internasjonalt samarbeid, ikke proteksjonisme. Det er årets tørkesommer en påminnelse om.