Vi har mye å gå på
REISELIV: Skal driveren for reiselivet i Rogaland vaere cruiseturisme eller verdiskapning?
Reiselivet er en av verdens raskest voksende naeringer og blant de som bidrar mest i skatteinngang til kommuner. Reiselivet i Rogaland har et mye større potensial enn det vi har klart å få tatt ut. Det jobbes godt i våre destinasjonsselskaper i samarbeid med Fjord Norge og Innovasjon Norge. Rogaland har likevel vaert et stykke bak når det gjelder ferie- og fritidsmarkedet, dette skyldes nok i stor grad at høy oljeaktivitet skapte en hvilepute for flere aktører i fylket. Vi har fortsatt en beleggsprosent og prisnivå som tilsier at det er svaert mye å gå på med tanke på verdiskapning. Likevel er det mye fokus på utfordringer knyttet til masseturisme og det handler i hovedsak om cruise.
Verst i klassen
Det er mye debatt rundt cruise. Det gjelder både naturskjønne bygder, samt byer som Stavanger og Bergen. Fokuset har i stor grad vaert på klimautslippene, støyen og volumet. I Stavanger har det vaert en målrettet satsning på cruise over lengre tid. Flere kritiske røster peker på hvor lite baerekraftig cruise er, da spesielt med fokus på miljøet. Mye kommer fra lokalbefolkningen, men også fra andre besøkende. Jeg kjenner selv til en rekke turoperatører som holder seg unna byer med cruise.
Det er ingen tvil om at turisme i et samfunnsøkonomisk perspektiv bidrar med kostnader for samfunnet, blant annet i form av klimautslipp. Cruise er verst i klassen.
Men hva er nytteverdien for cruise eller hotell? Flere undersøkelser viser at landbaserte turister «shopper» mer enn cruiseturister, men la oss likevel anta at det er like mye. Cruise er i grunnen et flytende hotell. Overnatting, mat, drikke og aktiviteter om bord forsvinner med cruisebåten, verdiskapningen skjer utenfor Norge. Når et par overnatter på hotell, så vil rom, middag og drikke utgjøre forskjellen i verdiskapning målt mot cruise. En forskjell på ca 1500 kroner pr per pr døgn. Dette går til blant annet lønn, moms og arbeidsgiveravgift, samt andre skatter og avgifter som ikke cruise har. Overskudd blir skattet, Det samme gjelder om eieren av hotellet har formue.
De fleste cruise er eid av utenlandske selskaper, slik at det sjelden blir skatt på overskudd, eller formueskatt. Trenden er at verdiskapningen ved cruisebesøk blir redusert på land og øker om bord i båten. Allerede her, er det enorme forskjeller i den direkte verdiskapningen og ringvirkningene, men forskjellen stopper ikke her.
Et eksempel fra De Historiske Hotel og Spisesteder (DHHS), Sola Strandhotell: Råvaren og drikken som konsumeres på hotellet er lokal og gir verdiskapning, maten og drikken man vil få på cruise, er «langreist» og uten verdiskapning for Norge.
Tenk langsiktig
Vi har rom for flere typer turisme, men man bør ha et samfunnsøkonomisk perspektiv. Når innbyggere og andre turister reagerer på cruisevolumet, er det grunn til å tenke igjennom hvordan man kan ta tak i utfordringen og se på kostnaden for samfunnet. Samtidig er det viktig å se på hva Rogaland kan gjøre for å sikre mest mulig verdiskapning i reiselivsnaeringen.
Det er flere tiltak som kan gjøres for å styre volum, redusere klimautslipp og øke verdiskapningen i naeringen. Vi trenger langsiktig fokus og tørre å tenke både 20 og 50 år frem i tid. De valgene vi gjør i dag, vil styre hvordan reiselivet ser ut i fremtiden.
Stein Lier Hansen i Norsk Industri foreslo nylig at cruisebåtene parkeres ved velegnet havn ute i fjorden, cruisegjestene blir fraktet inn i mindre elektriske fartøy. Slike fartøy kan norske verft bygge, i tillegg får man da et mindre volum inn på land, man bidrar til at opplevelsen både for cruiseturisten, lokalbefolkning og andre turister blir bedre. Foreslåtte tiltak vil bidra til å regulere cruisetrafikken, redusere klimautslipp, samtidig som norske verft får utnyttet sin kompetanse innovativt.
Rasutsatte veier og svakt kollektivtilbud gjør at gjestene våre i dag sliter med å reise «turistveien» mellom Stavanger og Bergen vinterstid. Rassikre veier i Ryfylke og Hardanger vil gi verdiskapning også for byene som trenger distriktene. Skal «indrefiletene» vises frem må man kunne komme frem.
De betalingsvillige
Et annet fokus bør vaere på de betalingsvillige turistene. Veksten i besøket fra land som Kina vil sannsynligvis vaere stor uansett hva man gjør. Det kinesiske markedet kan også segmenteres basert på interesser. Rogaland bør gjøre målrettet arbeid hvor man lager en langsiktig plan med klare strategier som tilsier at man når de betalingsvillige gjestene i land som Kina. Vi kan opparbeide oss kompetanse og nettverk som gjør at vi får en større andel betalingsvillige gjester istedenfor volum og masser. Naeringen har alle forutsetninger for å bidra til baerekraftig vekst med økt andel helårsansatte, økt andel faglaerte, og økt innkjøp av lokale råvarer og produkter.
Det krever en helhetlig plan og et regionalt og nasjonalt fokus, man må evne å se godt utenfor egen by/ kommune/fylke. Det krever politikere og naering som tør å gjøre valg som i større grad baserer seg på hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, kontra hva som bidrar til raskt volum og synlige resultater for noen få.