Fra medvind til mobbeoffer
STORBRITANNIA: Dominic Raab ble hyllet som den rette fornyelsen til å føre britene ut av EU. Nå hagler det kritikk og hån mot den nye brexit-ministeren.
Å kalle Dominic Raabs første uker som ny brexit-minister for turbulente vil vaere en underdrivelse.
I forrige uke fikk den 44-årige politikeren på dagen beskjed om at han kunne bytte ut tittelen som boligminister med tittelen som minister for Storbritannias uttredelse av EU – ofte bare kalt brexit-minister. Mannen som har innehatt stillingen hittil, David Davis, hadde dagen i forkant til mye oppstyr varslet sin avgang fra regjeringen.
En stålsatt perfeksjonist
I begynnelsen så det ut til at Dominic Raab som ny brexit-minister ville gi de konservative sårt tiltrengt ro. Portrettartikler satte lys på hans politiske erfaring, hans mange bokutgivelser og hans bakgrunn som advokat med internasjonal erfaring. Bildet av en stålsatt perfeksjonist ble forsterket av at Raab har oppnådd svart belte i karate og spiser det samme til frokost hver dag.
Sterke motstandere av britisk EU-medlemskap var fornøyde med at de i Raab fikk en brexitminister som kunne få May til å holde sitt ord om at Storbritannia faktisk melder seg ut av EU 29. mars neste år, som er det offisielle exittidspunktet. Mange har nemlig fryktet at Storbritannia kan bli nødt til å be de andre EU-landene om mer tid.
Det skyldes at britenes avtale om det framtidige forholdet til EU skal vaere ferdigforhandlet allerede til oktober i år, hvis de 27 andre EU-landene skal kunne rekke å godkjenne den, før den avtalte utmeldingen i mars neste år. Det virker som en vanskelig frist å nå. Det hersker fortsatt total uenighet om avgjørende elementer som britenes framtidige økonomiske forhold til EU og hvordan man unngår en synlig grense mellom Irland og NordIrland.
Med effektive Raab ved roret kan det likevel vaere mulig, mente noen.
Satt i skyggen av May
Det har imidlertid raskt kommet skrammer i bildet av Dominic Raab som en effektiv realist med blikk for egne begrensninger.
Forrige tirsdag kom Theresa May med en uttalelse om at hun selv framover vil lede brexit-forhandlingene – med Dominic Raab i en rolle som nestkommanderende. Raab insisterte på at det kun var snakk om en enkel «ommøblering», som han kalte det, men til liten nytte. Manøveren ble presentert som Mays måte å kjøre den nye ministeren ut på et sidespor på. Raabs forsøk på å forklare det som noe annet ble gjort til latter.
Torsdag trykte den britiske avisen Daily Mail et innlegg av Dominic Raab, som han i overskriften kalte sitt «krigsrop» til de andre EU-landene. Her ga han uttrykk for at forhandlingene med EU samsvarte godt med regjeringens Chequers-plan, og at planen ville bygge bro til de andre EU-landene om britenes framtidige forhold til dem, når Raab senere samme dag skulle møte EUs- brexit-forhandler, Michel Barnier, i Brussel.
Sammen med krigsropet sendte Raab en trussel i retning av de andre EU-landene ved å fastslå at britene vil unnlate å betale hva de skylder EU, hvis de andre medlemslandene ikke gir britene handelsavtalen de ønsker.
Nådeløs kritikk
Raabs krigsrop og trussel var imidlertid som forduftet etter møtet i Brussel. Under en felles pressekonferanse med Raab gjorde Barnier det krystallklart at andre EU-land ikke godtar den britiske regjeringens nye plan. Blant annet fordi de andre EU-landene ikke tror et sekund på britenes løfter om at grensen mellom Irland og Nord-Irland kan fortsette å vaere usynlig, ved å fortolle varer gjennom ny teknologi som ingen vil legge merke til.
Da det etterpå ble Dominic Raabs tur, leste han opp en uttalelse hvor trusselen om ikke å betale var erstattet av en liten setning om at Storbritannias betaling til EU var en av tingene man hadde oppnådd enighet om. Krigsropet var erstattet med et stillferdig håp om at de andre EU-landene vil lytte til britenes ønsker.
Reaksjonen i den britiske debatten har vaert nådeløs.
«Dominic Raabs krigsrop til Brussel viste seg å vaere en desperat bønn om barmhjertighet», lyder overskriften på en kommentar i The Independent. The Guardian-skribent Maria Hyde beskriver Raabs opptreden som et opptak i sakte film av en mann som sklir på et bananskall. Selv i sindige The Times kan man lese en beskrivelse av Raab som en Karate Kid, som forgjeves prøver å framstå som en suksess.