Bibeltroskap og kjetterjakt

En kirke som ikke kan leve med ulike (bibel)syn, spenninger og uenighet, er ingen sann og levende kirke!

Sommeren er heldigvis ikke tiden for teologiske stridigheter og kjetterjakt. Den er for mange kristne stevnetid med fellesskap, taler og bibeltimer. Det vil alltid vaere noen som ikke makter å leve med spenninger og uenighet og ikke er i stand til å respektere sine medkristne. Det er på mange måter bibelsynet som fører til disse spenningene.

Tilpasses tiden

Noen kristne leser de hellige skrifter som Guds ord. Alt – eller i hvert fall det meste – gjelder for oss som lever i dag. Men mange av oss er laert opp til å lese Bibelen på en annen måte. Det er noe som er sentralt, annet er mer sekundaert som ikke gjelder for oss, men for dem det ble skrevet til for snart 2000 år siden. Både kristne og muslimer må etter min mening tilpasse seg den tiden de lever i. Gjør de ikke det, vil det lett oppstå konflikter, noe vi har merket mye til de siste årene. Mange muslimer har problemer med å tilpasse seg de europeiske demokratier. Og mange kristne opplever at samfunnet fjerner seg fra deres barnetro der Bibelen ga svar på ikke alt, så i hvert fall det meste her i livet! Men Bibelen er ingen kokebok som gir oss oppskrift på hvordan alle problemer skal løses. Og det er vel ingen i dag som vil gjøre ord i Det gamle testamentet til sine der personer med samme kjønn som har sex, trues med dødsstraff.

Men mange av oss leser Bibelen på en annen måte. Det er noe som er sentralt, annet er mer sekundaert som ikke gjelder for oss men for dem det ble skrevet til for snart 2000 år siden.

Ifølge Ibsens dr. Stockmann i en Folkefiende lever en normal bygget sannhet i 17-20, i høyden 20 år. Hva da med de «evige sannheter» den universelle kirke står for. Er de fremdeles like sanne? For det har jo etter hvert blitt flere sannheter, også i Den norske. Men når noe er sant, må vel noe vaere galt? De som har orket å følge noe med i den kirkelige debatt fra sidelinjen, har sikkert merket seg at kirken alltid har et testspørsmål som stilles for å verne om «den rette laeren.»

Den norske kirke som de fleste av oss tilhører, har i stor grad evnen til å tilpasse seg tiden vi lever i. Noen av de mest bibeltro og Human-Etisk forbund mener det får vaere grenser for å tilpasse seg en ny tid. De som er interessert i temaet, oppfordres til å gå gjennom gamle bispeprotokoller: Her kommer det tydelig frem hva biskopene har ment gjennom tidene. Og det er interessant lesning som viser at biskopene i dag ikke mener det samme som de gjorde for en del år tilbake. Og godt er det!

Ikke noe nytt

Det vil alltid vaere noen som ikke makter å leve med spenninger og uenighet og ikke er i stand til å respektere sine medkristne. Når enkelte lavkirkelige fra høyresiden i det kirkelige landskap har forlatt Den norske kirke, er det beklagelig. Men dette er ikke noe nytt. Gjennom hele kirkens historie har det vaert splittelser.

Men – og det er aktuelt i dagens debatt om kirkens identitet – i hvor stor grad må den kristne tro bygge på et bestemt bibelsyn? Det vil alltid vaere medkristne som ikke aksepterer at det finnes ulike bibelsyn i folkekirken.