Vi må ønske cruiseturistene velkommen
STAVANGER: Vi kan ikke stenge ute cruiseskipene og dermed tro at vi får tusenvis av andre turister.
Hotelleier Olav Lindseth har et interessant innlegg i Aftenbladet 30. juli, som jeg er mye enig i, men jeg er også dypt uenig i mye av det han skriver.
Reist mye
Lindseth sitter som eier av et hotell og hans innlegg er selvfølgelig farget av det. Jeg har ingen interesser hverken innenfor cruise, hotell eller noen som helst andre naeringer og representerer bare meg selv. Men jeg har erfaringer etter å ha besøkt samtlige av våre fylker og kommuner, i tillegg har jeg gjennom et langt liv reist i nesten hele verden som turist.
Urealistisk
La det først vaere sagt at det blir fullstendig feil å sette cruiseturisme opp mot hotellbesøk. Det er utopisk i det hele tatt å forsøke tanken om at bortfall av cruiseskip vil føre til en tilsvarende vekst i hotellbesøk i Stavanger og regionen forøvrig. Et cruiseskip har gjerne flere tusen passasjerer, og det finnes ikke en gang hotellsenger nok til dem i Stavanger, så at disse turistene kunne komme som «vanlige» turister til byen, er helt urealistisk. Dette er for en stor del mennesker som ellers ikke ville besøkt vår by. Spørsmålet blir derfor: Vil vi ikke ha besøk av disse turistene? Ethvert fornuftig menneske som ser objektivt på det, vil selvfølgelig si at man ønsker dem velkommen. Hvor ville for eksempel ellers Domkirken og Lysefjorden hentet alle sine tusener av turister hvert år hvis ikke fra cruiseturistene?
Lindseth slår også et slag for at cruisebåtene bør ankre opp i Byfjorden, og så skal turistene fraktes inn til sentrum med lettbåter. Dette er selvfølgelig mulig. Ulempen med dette er at en stor del av turistene da vil takke nei til besøk i byen og heller tilbringe dagen i sin vante luksus ombord. Resultatet blir da mindre trøkk i Gamle Stavanger, Domkirken og i Lysefjorden. Hva med de arbeidsplassene som blir rammet av det?
Kjempefordel
Stavanger har en kjempefordel i forhold til alle andre byer i landet – en havn som muliggjør at turistene kommer helt inn til byens hjerte. Bergen har ikke noe slikt å tilby. Rett nok kommer de også der langt inn mot sentrum, men man er der avhengig av transport. Stavanger er unik og kan tilby noe ingen andre kan – og mennesker med saerinteresser ønsker at vi skal gi det ifra oss!
Det er også interessant at Lindseth skriver at Stavanger har et prisnivå på hotellsenger hvor vi har svaert mye å gå på. Leserne kan av et slikt utsagn gjerne forledes til å tro at han mener at prisene er for høye, men det er akkurat det motsatte som er Lindseths mening; hotellprisene i Stavanger er for lave. Bare for å ha det sagt: Det er ikke tilfellet. Selv nå i sommerperioden er hotellprisen i Stavanger «bra», jevnt over på 1000 til 1200 kroner, og det er høyt i lavsesongen. I Bergen vil det vaere motsatt. Her vil et hotellrom i tilsvarende periode vaere opp mot 1000 kroner dyrere i disse dager. Er det «bergenske» tilstander Lindseth ønsker? Jeg vil gjerne se et jevnt godt og høyere belegg på hotellene i Stavanger, men prisnivået er høyt nok som det er.
Ikke vaert flinke
Stavanger har ikke vaert flinke til å trekke til seg og ta vare på turistene. Bare debattene om cruisetrafikken viser dette. Det samme gjør markedsføringen av byen og distriktet, og det man gjør for å legge forholdene til rette for de turistene som kommer hit.
Et dagsaktuelt eksempel her: «Sverd i fjell» ble avduket i 1983. 35 år senere er der fremdeles ikke kommet opp noe skilt som gir en inngående forklaring på hvorfor dette monumentet står der, og hva det representerer. Jeg ser også at fylkesbyråkrater vil sette monumentet inn i en større sammenheng slik at folk kan gå rundt hele Hafrsfjord når de besøker monumentet. Hvilken utopisk verden er det man lever i? Jeg vil tro at 95 prosent av de som besøker «Sverd i fjell» kommer med buss fra cruiseskipene. Disse har kanskje 10-15 minutter på seg til å besøke monumentet. Hvor mange meter av vår vakre Hafrsfjord tror man at de kan besøke i løpet av den korte tiden?
Dette er bare ett eksempel på den «enten-eller»-politikken som både politikere og byråkrater – og også saerinteressene – forfekter.
Vi er avhengig av begge typer turister. Vi kan ikke stenge ute cruiseskipene og dermed tro at vi får tusenvis av andre turister som et resultat av dette. Det er to vidt forskjellige kategorier mennesker. De fleste cruiseturistene vil ikke finne på å reise på en tur til Stavanger dersom de ikke var på sitt cruise.
Stavangerdistriktet har ikke mye å skryte av overfor våre turister. Vi kan gjerne mene at vi har verdens flotteste by til vi blir grå i håret, men det hjelper lite dersom vi ikke viser fram det vi har.
Sitter på hver sin tue
Jeg vet ikke om det er mulig å få til Stavanger som en skikkelig turistby. Det sitter alt for mange folk på hver sin tue som bare er interessert i seg selv og sitt lille område. Politikerne vet også ofte for lite. Det hjelper så lite å dra på studieturer rundt omkring i verden og se på glansbilder. Og byråkratene synes å leve i sin egen lille boble hvor meningene sikkert er svaert så gode – men hvor realismen (og kunnskapen?) kanskje ikke i like stor grad er til stede.
Vi har mye å gå på, sier Lindseth. Ja, det kan jeg i hvert fall skrive under på.