Styrk den menneskelige kontakten
SYKEHJEM: Det er grunn til bekymring for at seniorene ikke blir varetatt slik vi alle ønsker.
Jeg snakker ofte med gamle, eller eldre, mennesker – la oss kalle dem seniorer – og med deres naermeste slektninger. De som er på sykehjem, er bekymret, og familien er bekymret, ikke fordi de får for lite pleie og omsorg fra pleiepersonalets side, men fordi det er for få i gruppen pleiepersonale. Så få at det er grunn til bekymring for at seniorene ikke blir varetatt slik vi alle ønsker.
Da tenker jeg ikke på mat, vask og stell, men menneskelig kontakt. Det å ha noen som har tid til å snakke med deg, eller det at noen har tid til å gå og pusle rundt senga di, har en voldsom egenverdi. Det at mange av hjelperne er eldre mennesker, gir trygghet. Mange steder prøves det derfor med frivillige, og det kan vaere veldig bra, men dette må organiseres. Og her støter vi på et av problemene med bruk av seniorer – de vil så nødig binde opp tiden sin, noe som skaper store organisasjonsproblemer.
Jeg skriver selvfølgelig ikke dette for å snakke ned det nåvaerende hjelpepersonalet – de gjør en beundringsverdig innsats. Men de er bare så altfor få. Derfor er det svaert viktig at det opprettes langt flere heltidsstillinger for hjelpere
Eldreomsorg er et stort og vanskelig felt, så stort at vi selvsagt ikke kan overlate det til slektninger. Vi kan sette inn hjelpemidler, og vi kan ansette flere med medisinsk utdannelse, men hvis vi ikke styrker den menneskelige kontakt på sykehjemmene, er jeg redd vi kan komme til kort.