Er miraklenes tid forbi?

Under fotball-VM ble det snakket om mirakelet i Marseille, da Norge slo Brasil i VM-kampen for tjue år siden. Og da fotballguttene i Thailand ble reddet ut av grotten i sommer, brukte mange ordet mirakel. Men tror vi at det skjer virkelige mirakler i vår tid, der Gud griper inn på en måte vi mennesker ikke rår med? Denne dagen minnes vi det mirakelet som skjedde da apostelen Peter satt i fangenskap. Kong Herodes Agrippa I hadde tatt til fange flere fra menigheten i Jerusalem som samlet seg om troen på den oppstandne Jesus Kristus. Apostelen Jakob var blitt henrettet, og nå sto Peter for tur. Mange fra menigheten var samlet privat denne natten for å be sammen. Det Peter opplevde samme natt var så uvirkelig at han først trodde at det hele skjedde i et syn. En engel vekker ham med en dult i siden, han får beskjed om å skynde seg og kaste klaerne på seg, lenkene som han er bundet med faller av, han følger engelen forbi to par vakter, og jernporten ut mot byen åpner seg automatisk. Mens de går sammen bortover gata denne nattetimen, forsvinner engelen av syne for ham. Det er først da at Peter forstår at dette er skjedd i fysisk forstand. «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det som jødefolket nå går og venter på.» (Apg 12,11b) Både han og resten av menigheten håpte og ba sikkert om et mirakel. Men selv om vi tror at Gud hører oss når vi ber, så betyr det ikke at vi kan bestille et mirakel. Jakob var nettopp blitt drept med sverd for sin tro. Fortsatt i dag blir mennesker fengslet og drept for å dele troen sin med andre. Men også i dag kan noen fortelle om hvordan de på mirakuløst vis har blitt reddet fra fangenskap og død. Derfor kan vi fortsette å be med frimodighet også når vi ikke sitter med løsningen selv.