Bukken og havresekken

LEDER: Det er all grunn til å ta en grundig gjennomgang av markedet for tannreguleringer. Dagens ordning er svaert langt fra perfekt.

Nesten en halv milliard kroner hvert år. Det er beløpet norske skattebetalere, gjennom refusjonsordningen, sender inn i markedet for tannreguleringer. Den klart største gruppen av mottakere er dem som har minst behov for å fikse på tennene. Den såkalte «gruppe C», hvor behovet for å justere på bittet først og fremst er kosmetisk begrunnet.

Et overslag tilsier at rundt 10.000 norske barn og unge vil miste retten til støtte fra det offentlige, dersom regjeringen tar Helsedirektoratets anbefaling på ordet, og endrer dagens refusjonsordning. Denne pasientgruppen mottar i dag omkring 5800 kroner fra det offentlige. Resten av utgiftene må pasienten i realiteten de foresatte – betale selv. Tannregulering koster normalt mellom 30.000 og 40.000 kroner.

Kjeveortopedi er en lukrativ bransje. En sammenstilling gjort av Aftenbladet viser at de lokale kjeveortopedene som har likningsformue, i snitt har en formue på 17,2 millioner kroner. Mange har årlige inntekter på mange millioner kroner. Det er ikke noe galt med dette i seg selv, men et marked som mottar så mye offentlige penger, bør vaere regulert – og kontrollert – i større grad enn hva som er tilfelle i dag. Det er for eksempel de samme tannlegene som vurderer behovet for regulering, som foretar og har inntekter fra reguleringen. Dette er en klassisk «bukken og havresekken»-situasjon.

Vi som er foresatte til barna kjenner også på presset. Det er ikke enkelt å si nei til regulering, for hvem ønsker å nekte barnet sitt å fikse på tennene, selv om det bare er snakk om å tette et mellomrom eller fikse en skjev hjørnetann? Men skal det vaere en forpliktelse for det offentlige å betale for dette?

Saerlig for foreldre med anstrengt økonomi kan utgifter på titusenvis av kroner til regulering vaere brutalt. Og det er ikke ønskelig med et klasseskille. Derfor kunne det kanskje vaere en ide å innføre en gradert ordning, der de foresattes økonomi bestemmer hvor mye det offentlige kan bidra med?

Det er også viktig å finne ut hvorfor det offentliges utgifter til tannregulering varierer så mye. I Rogaland er andelen som får støtte høyere enn i andre regioner. I Rogaland fikk hver kjeveortoped i snitt 2,5 millioner kroner i refusjon i fjor, mens tallet for Oslo er

1,2 millioner kroner.

BERIT ROALD, SCANPIX Hvor mange har egentlig et medisinsk behov for å fikse tennene? Hvis behovet først og fremst er kosmetisk, er det da Statens jobb å sponse reguleringen? Det er på høy tid med en gjennomgang av reglene, mener Aftenbladet.