Helt unødvendig overvåking
LEDER: Norge bør stanse arbeidet med å lagre og dele reisedata om norske borgere. Hensikten helliger ikke middelet.
En rekke EU-land har allerede innført det, og politiet i Norge jobber med å utvikle et tilsvarende system.
Det såkalte PNR-direktivet trådte i kraft i EU i mai, etter å ha blitt vedtatt i kjølvannet av terrorangrepet mot flyplassen i Brussel våren 2016. Dette direktivet gir landene anledning til å lagre informasjon om passasjerer på rutefly i inntil fem år. Etter et halvt år skal informasjonen riktignok anonymiseres, men den kan også deles med andre lands myndigheter.
I praksis vil dette si at hvis man flyr til for eksempel London på ferie, vil flyselskapet opplyse britiske myndigheter om navn, adresse og telefonnummeret til passasjeren, samt reisedato, hvem man reiste sammen med, reiseruten, setenummeret, hvor mye bagasje man sjekket inn, passnummeret, nasjonaliteten til passasjeren, hvordan man betalte for billetten og bestillingshistorikken hos flyselskapet.
EU-parlamentet vedtok direktivet tross protester fra grupper og enkeltrepresentanter som – med rette – var bekymret for at denne formen for datainnsamling utgjør et brudd med prinsipper og regler om personvern og privatliv. Enkelte påpeker også – igjen meget fornuftig – at det er helt ulogisk at reglene kun gjelder for passasjerer som reiser med rutefly. Dermed vil de som har råd til privatfly ikke bli registrert.
En normal innvending mot dem som er skeptiske til nye former for overvåking, er at de som ikke har gjort noe galt - og heller ikke planlegger å gjøre det - ikke har noe å frykte. Dessuten, påpekes det ofte, gir mange av oss fra oss massevis av personopplysninger helt frivillig, for eksempel når vi søker om et medlemskort eller når vi deler resultatene av en eller annen «test» på sosiale medier. Men dette er ikke et godt argument. Det faktum at mange er slepphendte med personlig informasjon er ikke et argument for overvåking i statlig regi.
Et bedre argument ville vaere om overvåkingen er et effektivt middel til å bekjempe alvorlig kriminalitet. Problemet her er at det så langt ikke er ført bevis for påstanden. Tvert imot, vi ser dessverre stadig eksempler på at innskrenkende tiltak begrunnes med kriminalitetsbekjempelse, uten at inngrepene belegges med overbevisende argumenter. Når frykt styrer politikken, baerer det ofte helt galt av sted. Et aktuelt eksempel er debatten om bevaepning av politiet.
Skrinlegg planene om å overvåke norske flypassasjerer. Det vil vaere et fornuftig og rasjonelt vedtak.