– Det viktigste er å vaere aerlig
EGERSUND: Varhaugsamfunnet står foran en formidabel oppgave. Hvordan skal de fortelle sine barn og unge om drapet på Synniva Ødegård uten å skape større arr, uten å forsterke traumet?
Det er godt over en uke siden Sunniva Ødegård ble funnet drept på Varhaug. Denne saken dominerer naturlig nok alt i det lille bygdesamfunnet. Hun skal gravlegges fredag. Mange har fortalt Aftenbladet om de vanskelige første møtene. Første skoledag, første dag på jobb etter ferien, første dag på trening, første møte med noen av dem som er rammet av saken.
En som kan mye om feltet, er Arne Ove Østebrød i Eigersund. Hans folk har taklet kriser rundt alt fra drap til alvorlige ulykker. De var spesielt aktive i tiden etter 22. juli.
– Det er viktige å vaere aerlige, si ting som de er. Fortelle fakta. Alltid fortelle sannheten. Vi trenger ikke gå ut med detaljer, og vi kan fortelle at det er ting vi ikke forstår. Samtidig er det klar at pårørende og etterlatte har krav på mer informasjon enn folk som er mer perifere, sier han.
Omsorg, støtte og informasjon Den mangeårige lederen for kriseteamet i Eigersund har fått inntrykk av at kriseteamet i Hå har gjort en god jobb i forhold til familie og venner.
– Skolen må vaere ekstra oppmerksom. De må vaere tydelige overfor elevene. Laererne må huske på at elevene i utgangspunktet viser normale reaksjoner på en unormal hendelse. Det er ikke behandling elevene trenger, men omsorg, støtte og informasjon. Samtidig må laererne følge nøye med. Ser de atferdsendringer hos noen? Skjer det, kan det vaere at de det gjelder bør få oppfølging av for eksempel helsesøster.
Arne Ove Østebrød oppfordrer laererne på Varhaug til å vaere ekstra på vakt. Kanskje skal de lette litt på skolepresset en tid framover. Kanskje er det ikke så lurt med mye lekser akkurat i denne perioden.
Den erfarne kriseteamlederen er opptatt av prosessen må vaere god. Ting skal ikke vedvare. Livet må gå videre. Det viktigste er likevel åpenhet.
Bombetrussel
Leif Broch er kommunalsjef i Eigersund. Kommunen er premiert for sin gode krisehåndtering. Spesielt fikk de mye skryt etter 22. juli. Han har vaert innom mange kommuner for å snakke om takling av kriser.
Vi fikk en bombetrussel mot Helleland skole. Alle taklet den ekstremt dårlig, med ett unntak. Rektor. Hun gikk i hylla og fant fram planen og gjorde det vi hadde planlagt og øvd på. Den episoden laerte vi mye av. Min teori er at vi ikke trenger ulike planer for ulike kriser. En krise som rammer en liten kommune kan stort sett takles likt. Det handler om å sette stab. Tegne et kart over hvem som må infomeres. Kartelegge hvem som er slektninger. Følge de planene vi allerede har trent på. Evaluere kontinuerlig.
Broch forteller at det er viktig å involvere mange. Så kan heller folk fases ut etter hvert.
– Det er utrolig viktig at alle forteller den samme historien. Vi må ikke fortelle en historie i barnehagen, en på skolen og en rundt kjøkkenbordet hjemme. Vi har veldig god erfaring med ranselpost. Der kan vi informere foreldrene kjapt om det som skjer og gi dem råd om hvordan de skal snakke med ungene sine. Foreldrene er utrolig viktige i slike saker.
Sorg er naturlig
– Kan kristeteam og krisehåndtering vaere med på å forsterke traumet?
– Derom strides de laerde. Vi må vaere forsiktige med å dyrke sorgen. Det finnes forskning som forteller at ikke all debrifing er av det gode. Unge som det går greit med, kan fort lure på om det er noe galt med dem siden de ikke føler det slik de får høre at de skal føle. Det er derfor skolen må se den enkelte og hvilket behov hver enkel har. Sorg er naturlig. Vi må ikke sykeliggjøre sorg.
Han poeng er at de finnes grøfter å havne i på begge sider. Det gjelder derfor for kommunen og skolen å finne den gode middelveien.
Det er utrolig viktig at alle forteller den samme historien.
Arne Ove Østebrød