– Stalking er et samfunnsproblem

MØRKETALL: Politiet i Sør-Vest politidistrikt har hittil i år registrert 334 tilfeller av «skremmende plagsom» atferd. Flere av dem gjelder stalking.

– Det er høye mørketall, og altfor mye skyld og skam forbundet med stalking, sier Grete Winge, driftsenhetsleder for Felles enhet for kriminalitetsforebygging hos Sør-Vest politidistrikt.

I fjor ble 516 anmeldte saker i Sør-Vest politidistrikt registrert under straffelovens paragraf 266 om «skremmende plagsom atferd». Til nå i år er tallet 334. Under denne registreringen går også saker knyttet til den mer definerte paragrafen 266a.

Norsk forskning viser at omlag hver tolvte person vil oppleve å bli stalket i løpet av livet.

Samfunnsproblem

Winge understreker at personforfølgelse og uønsket kontakt er et utbredt problem.

– Det er et samfunnsproblem. Ikke minst for dem som blir utsatt for det. Mange av dem trenger oppfølging fra helsevesenet eller andre profesjonelle aktører i ettertid, forteller Winge.

Hun sier det er utfordrende å få et realistisk bilde på hvor utbredt personforfølgelse er.

– Det kan vaere vanskelig å sette klare linjer for hva som kategoriseres som personforfølgelse, i tillegg til hvordan den enkelte oppfatter det de eventuelt blir utsatt for. Vi vet at dette skjer, men det totale omfanget er det umulig å si noe om, forklarer hun.

Politiet bruker paragraf 266a i straffeloven (se fakta) når de omtaler stalking og personforfølgelse. Den er relativt ny. Derfor er det foreløpig lite rettspraksis knyttet til den.

Frykt

Winge poengterer at det er helheten som er viktig i et spørsmål om stalking.

– En handling kan i utgangspunktet vaere helt lovlig, men i sammenheng med antallet og varigheten, kan det bli straffbart, sier hun.

– Det å sende en melding er i utgangspunktet lovlig, men er innholdet av en sånn art at det skremmer eller skaper frykt, er du over i straffeloven med en gang.

Nett med vett Driftsenhetslederen viser til viktigheten av forebygging og generelt nettvett.

– Politiet anser det som svaert viktig at den enkelte tar enkle grep for å redusere risikoen for å bli utsatt for overgrep på nettet. Det kan vaere å sikre kontoene dine på sosiale medier ved å skifte passord når du har vaert i et forhold og ikke gi ut nakenbilder av deg selv, sier Winge.

– Vaer veldig bevisst på hva du deler med andre. All informasjon du legger ut på internett er i utgangspunktet på avveie, poengterer hun.

Du kan også sperre telefonen din mot uønskede mobilnumre eller skifte eget nummer.

Politiet er kjent med sakene Aftenbladet omtaler, og kommenterer dem på generell basis.

– Når du opplever noe sånt som disse her, da må man imidlertid kontakte politiet for å vurdere anmeldelse. Det er også viktig å ikke slette noe. Ta vare på meldingene og andre bevis hvis du begynner å merke at dette ikke er greit lenger.

Besøksforbud er et alternativ for å stoppe stalkingen.

– Besøksforbud omfatter all form for kontakt. Det vil si at hvis noen skulle finne på å sende en melding etter å ha blitt ilagt et besøksforbud, har vedkommende brutt med forbudet. Det blir da en egen bestemmelse som han kan straffes for, forklarer Winge.

Besøksforbud

Besøksforbud regnes som ganske vanlig. Bare ved politihuset i Stavanger skal det bli utstedt nesten hver dag. Ukentlig er det flere brudd på besøksforbud i hele Sør-Vest politidistrikt.

– Ved brudd kan politiet pågripe og vurdere varetektsfengsling, utdyper hun.

Av andre mulige tiltak i de mest alvorlige situasjonene fremhever Winge mobil voldsalarm og omvendt voldsalarm. Ved bruk av omvendt voldsalarm er det gjerningsmannen som blir påsatt en lenke med visse forbudssoner. Omvendt voldsalarm må idømmes av retten.

– I tillegg har politiet gode risikovurderingsverktøy i partnervoldssaker og aeresleraterte voldssaker. Forebygging er primaerstrategien til politiet, avslutter Winge.