Villig og frivillig

«Alle som ville gi en offergave av sølv eller bronse, kom med gaven til Herren, og alle som hadde akasietre, kom med det til byggearbeidet. Hver kvinne som hadde visdom i hjertet til å spinne, kom med det hun hadde spunnet i purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt garn og fint lin.» (2. Mos 35,24-25) Dette er et lite utdrag av alt det Israels menighet kom med frivillig og med glede, som bidrag til det som skulle vaere telthelligdommen deres. Vi kan lese om hvordan Gud selv hadde gitt Moses forskriftene om hvordan dette skulle se ut, og hvilke materialer som skulle brukes. I dagens tekst får vi så lese hvor villig folket kom med sitt.

I Kviteseid sokn der jeg er prest, er det mange kirker. Hver kirkebygning har sin historie, og det er mange fortellinger om hvordan bygdefolket har bidratt til å skaffe tømmer, reise kirkene, utføre treskjaeringsarbeid, sy duker og skaffe alt det utstyr som man synes bygdas hellige samlingssted må ha. Det er fint å kunne bidra med tjenester og materiell og på den måten eie noe sammen.

I dag er kirkene vårt felles eie gjennom kommunene, og vi skal forvalte dem etter beste evne. Når Gud kaller oss til tjeneste for kirken i dag, er det likevel en vesentlig forskjell. Da Jesus Kristus kom til jorda og tok bolig midt i mellom oss mennesker, var det for å bygge en levende kirke av mennesker som tilber Gud i sitt hjerte. Han inviterer oss til å bygge hans kirke ved å tjene hverandre av kjaerlighet til Gud og mennesker. Har du ikke en tjeneste i fellesskapet, så kjenn etter hva du ønsker å bidra med og meld deg til tjeneste! Gud kan bruke alle!