Norge og Iran
LEDER: President Trumps trusler mot land som handler med Iran blir en test på hvordan Norge skal håndtere direktivene fra våre viktigste allierte.
Bare to år etter at de omfattende økonomiske sanksjonene mot Iran ble lettet, innfører president Trump nå en enda sterkere handelsboikott av regimet i Teheran. Og ikke nok med det, i en av sine mange Twitter-meldinger sier presidenten at land som ikke følger direktivene hans og fortsetter å handle med Iran, kan bli straffet av USA.
Dette setter den norske regjeringen i en knipe. Da Trump trakk seg fra avtalen som forgjengeren Barack Obama hadde forhandlet frem med Iran, gjorde flere sentrale EU-land det klart at dette var en beslutning de ikke støttet. Og Norge fulgte etter. I løpet av de drøye to årene som har gått etter at atomavtalen ble inngått, har flere norske selskaper forhandlet fram kontrakter med selskaper i Iran. Lettelsene i handelsboikotten åpnet ikke minst for salg av norsk olje- og gassteknologi, samt teknologi til bruk i skipsfarten.
Men dette handler ikke bare om penger. Atomavtalen med Iran er også et viktig sikkerhetspolitisk virkemiddel. Det er av stor betydning at prestestyret i Iran oppgir sine forsøk på å utvikle atomvåpen. Et
Iran med kjernefysisk våpenkapasitet truer med å destabilisere Midtøsten ytterligere, og ville gjort faren for et israelsk preventivt angrep mot Iran, og en påfølgende storkrig, overhengende.
Dilemmaet som regjeringen opplever, føyer seg inn i rekken av uoversiktlige situasjoner som er skapt av Trump-administrasjonen. USA er Norges og VestEuropas viktigste sikkerhetspolitiske allierte og en stor handelspartner. Men Trump har på område etter område skapt usikkerhet ved å angripe eller sende svaert uklare signaler om sitt syn på sentrale institusjoner som Nato, EU og internasjonale handelsavtaler.
Ved å stå fast på sitt standpunkt hva gjelder Iran, risikerer Norge å bli rammet av straffeaksjoner fra USA. Men dersom Norge faktisk mener at atomavtalen fra 2015 er så viktig, vil det framstå som direkte pinlig å gi etter for press og trusler. På den annen side kan jo ikke den norske regjeringen diktere naeringslivet. Dersom norske selskaper lar vaere å handle med Iran i frykt for å bli rammet av Trumps vrede, kan norske myndigheter selvsagt ikke pålegge dem å ombestemme seg.
Regjeringen bør gjøre det klart at Norge fortsatt mener at en atomavtale med Iran er bedre enn sanksjoner som kan drive regimet til ytterligheter.