En annerledes kjaerlighetshistorie

I dag leser vi om moabittkvinnen Rut som velger å følge svigermora Noomi selv om mannen hennes er død. Svigermor er blitt alene igjen etter at både mannen og begge sønnene hennes er døde. Noomi oppmuntrer henne til å velge friheten i å skilles fra henne, men Rut velger å vise sin kjaerlighet ved å følge henne trofast, med alt det innebaerer.

«Da sa Noomi: «Se, nå vender din svigerinne tilbake til sitt folk og sin gud. Vend tilbake, du også. Følg henne!» Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for: Dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves.»» (Rut 1,15-17a)

Fortellingen om Rut har fått sin plass i det gamle testamentet mellom historier om store menn som ledet israelsfolket som dommere og konger. Det er spesielt i seg selv. Fortellingen får en lykkelig slutt, og blir stående både som en solskinnshistorie og en kjaerlighetshistorie midt mellom historiene om krig og folkets utroskap mot Gud. Hennes trofasthet og godhet ble velsignet. Innvandrerkvinnen blir gjennom sin sønn etter hvert oldemor til kong David. Og i det nye testamentet finner vi hennes navn som ett av få kvinnenavn som nevnes i aettetavlen til Jesus Kristus i evangeliet etter Matteus.

I dag er hun fortsatt et eksempel for oss på helhjertet og trofast tjeneste. Når vi møter vanskeligheter i livet, er det fristende å gripe første mulighet til å komme fri forpliktelser. Men velsignelsene kan vente lenger der fremme.