Finnmark har sporet av
LEDER: Mye har vaert galt med prosessen som skal redusere våre 19 fylker til 11 regioner. Verst har det gått lengst nord i landet, der de nå gjør det de kan for å gjøre en dårlig prosess enda verre.
Det var grunner, enkelte av dem gode, for at Finnmark gjennomførte en folkeavstemning om sammenslåing med Troms, ett år etter at saken var endelig vedtatt av Stortinget. En av grunnene var at Stortingets vedtak var dårlig forberedt og ikke godt nok utredet.
87 prosent av de frammøtte finnmarkingene sa nei til sammenslåingen. Dette er ikke bindende for Stortinget. Det hadde det heller ikke vaert dersom avstemningen var holdt i forkant og alle formalia var på plass.
Kommunalminister Monica Maeland har hele tiden understreket at hennes oppdrag er å gjennomføre Stortingets vedtak om sammenslåing. Denne standhaftigheten kan diskuteres, men vi er helt enige i at det er Stortingets oppgave å tegne kartet over Norge.
Det er selvsagt legitimt for finnmarkingene å fortsatt vaere imot sammenslåing, men det fins mer konstruktive måter å gjøre det på. Det fins også mer konstruktive argumenter enn det stadig oftere spilte kortet om at «de i Oslo ikke forstår oss».
Da Finnmark sa at de ikke ville delta i sammenslåingsprosessen, svarte Troms med at de heller ikke kunne bidra. De ville overlate hele prosessen til departementet, noe Maeland avslo. Statsråden mener det vil vaere feil å starte et desentraliseringsarbeid med en sentralisering.
Men hun har kalt inn fylkene for å få fortgang i prosessen. Det var denne innkallingen som skapte en ny situasjon denne uken: Finnmark nekter nemlig å komme på møtet. «Det eneste møtet vi vil stille på, er et møte der vi kan diskutere hvordan Finnmark kan bestå som eget fylke», sier fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) til Aftenposten.
Dette er en ny og alvorlig situasjon, som savner sidestykke og som er skadelig både for Finnmark og hele Norge. At et regionalt organ ved en slik ulydighetsaksjon setter seg opp mot en legitim, lovlig innsatt regjering og et stortingsvedtak, er uhørt.
Helt uavhengig av ståsted i debatten om sammenslåing, er det lett å se at finnmarkspolitikerne er i ferd med å sette egen befolkning utenfor en lang rekke prosesser, ikke bare regionreformen. Vi kan forstå at statsråden mener at fylkene må drive gjennom prosessen selv. Den formen protestene har fått, gjør at hun likevel må vurdere å sette hele Finnmark under statlig administrasjon fram til de har fått en troverdig, operativ fylkeskommune igjen.