Pusterom for Tyrkia

ISTANBUL: Valutafallet er bremset og kursene stabiliserer seg. Bak kulissene er det også håp om nye forhandlinger med USA.

Over 70 millioner tyrkere kunne puste litt friere denne uka, da valutakursene begynte å flate seg ut. Den hektiske finansielle krisen har i dagevis sendt den tyrkiske liraen mot bunnen og tyrkernes privatøkonomi i samme retning.

Kursfallet i forhold til dollar og euro har bremset opp og verdens aksjemarked har begynt å rette seg litt ut. Umiddelbart er det ingen grunn til forbedringer siden det ikke har kommet noen konkrete tyrkiske inngrep, saerlig i form av en renteøkning for å forsvare liraens verdi.

Sjefanalytiker i Danske Bank, Jakob Ekholdt Christensen, påpeker imidlertid at fravaeret av store nyheter i seg selv kan virke beroligende og friste risikovillige investorer til å kjøpe tyrkiske statsobligasjoner og dermed styrke valutaen. På risikable statsobligasjoner kan investorer nå hente en rente på 25 prosent mot bare halvparten for fem måneder siden.

Da president Erdogan i en tale tirsdag fastholdt den harde kursen og truet med en tyrkisk forbrukerboikott av amerikansk elektronikk, steg presset på valutaen igjen noe. Erdogan sa at «når de har iPhones, så finnes det Samsung (koreansk mobiltelefon, red.) på den andre siden».

Kursutslag

Presidenten sammenlignet en imøtekommelse av forventningene om renteøkning, reform og offentlig innsparing med å skulle «overgi seg til djevelen selv». Ifølge Jakob Ekholdt Christensen viser kursutslaget i etterkant hvordan finansmarkedene reagerer når den kompromissløse tyrkiske linja igjen framheves.

Bak kulissene har man tilsynelatende kommet i gang med forhandlinger om en løsning på årsaken bak USAs skjerpede linje, med sanksjoner mot tyrkiske enkeltpersoner og strafftoll på tyrkisk stål og aluminium.

Beroligende

Et møte mellom Donald Trumps sikkerhetsrådgiver, John Bolton, og den tyrkiske ambassadøren i Washington, hadde ifølge nyhetsbyråene en beroligende effekt og skapte håp om en løsning på den fastlåste situasjonen, hvor Tyrkia holder en amerikansk prest i varetekt med anklager om at han har forbindelser til terrororganisasjoner og den tyrkiske predikanten Fethullah Gülens bevegelse.

Den sto ifølge Erdogan bak det mislykkede militaerkuppet i 2016.

Politisk gissel

Tyrkia krever Fethullah Gülen utlevert fra USA, hvor han har permanent oppholdstillatelse. I dette spillet ses den fengslede amerikanske presten, Andrew Brunson, som en form for gissel som Tyrkia prøver å bruke til å legge press på USA. Bak konflikten ligger også andre mer dyptgående kløfter mellom USA og Tyrkia.

Konferanse om Syria

USAs støtte til kurdiske opprørere i Syria har lenge vaert et stridspunkt. Det gjelder også Tyrkias overraskende beslutning om å kjøpe russiske luftforsvarssystemer i stedet for vestlige.

Det har fått den amerikanske Kongressen til midlertidig å stoppe salget av F-35-kampfly til Tyrkia. NATO-eksperter frykter at det kan gi Russland lett tilgang til et viktig NATO-land med risiko for spionasje.

Den russiske utenriksministeren, Sergej Lavrov, benyttet sitt besøk i Syria til å invitere president Erdogan til en konferanse om Syrias framtid.

Lavrov benyttet også anledningen til å kritisere USAs rolle i Tyrkias finansielle krise.

– Vi ser bruken av handelssanksjoner som ulovlig og drevet av et ønske om å oppnå dominans overalt og i alle sammenhenger. Slikt er ikke holdbart og kan ikke vaere grunnlag for normal dialog.